Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til samferdselsministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som kan gjøres for å gjøre eksisterende E18-strekning Retvet- VInterbro trafikksikker ved kryssing og av- og påkjøring og hva disse tiltakene vil koste?

Begrunnelse

Ny E18 Retvet-Vinterbro ligger inne i regjeringens forslag til nasjonal transportplan for 2025-2026. Planene vil få store negative konsekvenser for natur, matjord, kulturlandskap og nærmiljøer. Et alternativ til å bygge en ny motorvei kunne vært ta utgangspunkt i dagens trasé og gjøre nødvendige tiltak for å sikre trygg kryssing, av- og påkjøring på nåværende E18 Retvet-Vinterbro.

Svar

Jon-Ivar Nygård: E18 mellom riksgrensen i øst og E6 ved Vinterbro i vest, er en del av det transeuropeiske veinettet. I dag passerer det om lag 13 000 kjøretøy ved Retvet, og så øker det til 25 000 inn mot Vinterbro. Beregnet trafikkmengde i 2030 er hhv. 18 400 og 28 300. Dagens E18 er ikke dimensjonert for en slik trafikkvekst og det vil oppstå kø, trafikklekkasje til sideveiene og i verste fall en økning i antall ulykker. Veiens funksjon og trafikkmengdene stiller krav til hvordan veien kan utbedres. Det betyr blant annet at strekningen skal ha midtdeler, planskilte kryss og kurvatur som tilfredsstiller minimum 90 km/t.
Målet med prosjektet E18 Retvet-Vinterbro er å øke både fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen. I kommunedelplanen ble det utredet to alternativer, delvis i og nær eksisterende E18; alt. 1A og 1B. Alt. 1A bestod av en 2-feltsvei med midtdeler og nødvendige forbikjøringsfelt. Alt. 1B bestod av en 4-feltsvei. Begge disse alternativene ble vurdert totalt sett som dårligere enn det valgte alternativet 3A-4, som danner grunnlaget for vedtatt reguleringsplan. Både alt. 1A og 1B kom ut med høyere kostnad enn valgte alternativ 3A-4 (som er omtalt i tabell 13.1 i Meld. St. 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025 – 2036).
For at dagens vei skulle fått tilfredsstillende standard mht. trafikksikkerhet og framkommelighet, måtte veien bygges med midtdeler, kurver rettes ut og kryssene bygges om. Avkjørsler måtte også ha blitt sanert. På strekningen utgjør det mer enn 40 enkeltavkjørsler. I praksis betyr dette at man måtte ha bygd en “lokalvei/samlevei” som samler opp lokaltrafikken og fører den ut i et evt. nytt ombygd kryss på E18. Ny lokalvei og uttretting av kurver ville betydd nye arealinngrep og konsekvenser for beboere som i dag er nabo til eksisterende vei. Dagens naboer utsettes for støy og støvulemper, og disse ulempene vil da heller ikke bli redusert.
Å bygge i dagens trase for E18 vil medføre store problemer for fremkommeligheten mens arbeidene pågår, noe som igjen kan medføre trafikkulykker og trafikklekkasjer over til lokalveinettet.
Vedtatt plan er optimalisert for å redusere kostnader, arealbeslag og klimautslipp uten at det går på bekostning av samfunns-, effekt- og resultatmål for prosjektet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til samferdselsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar