Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Statsråden viser i en sak i DN 11.04 om lederlønninger i statlige selskaper til at begrunnelsene og lønnsrapportene fra selskapene må være gode nok for at de skal stemme for, eller ikke.
Hva må begrunnelsene konkret inneholde for at de skal være gode nok for statsråden?

Begrunnelse

Ber om konkrete henvisninger til politikk vedtatt i eierskapsmeldingen om hva som kvalifiserer som en god begrunnelse.

Svar

Jan Christian Vestre: Det følger av allmennaksjeloven § 6-16b annet ledd, jf. § 5-6 fjerde ledd, at det skal avholdes en rådgivende avstemming over selskapenes lønnsrapport på ordinær generalforsamling. Bestemmelsen i allmennaksjeloven gjelder for noterte selskaper, men er også gjort gjeldende for de fleste selskaper med statlig eierandel gjennom regulering i selskapenes vedtekter. Bestemmelsen gir aksjeeiere mulighet til å uttrykke sine synspunkter på selskapenes avlønning av ledende personer.

Staten har en rekke forventninger til selskapenes godtgjørelse til ledende ansatte. Gjennom Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen), som et nærmest enstemmig Storting sluttet seg til, fremgår det at staten blant annet forventer at «[g]odtgjørelsen til ledende ansatte er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas».

Av eierskapsmeldingen følger det at staten vil vurdere selskapenes begrunnelser opp mot statens forventninger. Denne regjeringen har gjennom eierskapsmeldingen forsterket forventningen til moderasjon. Det følger av eierskapsmeldingen at staten forventer at «forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn gjennomsnittlig lønnsjustering for selskapets øvrige ansatte. I denne vurderingen sees det også hen til kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte».

I eierskapsmeldingens omtale av forventningen er dette utdypet som følger: «Hensynet til moderasjon tilsier blant annet at styret tar hensyn i forskjeller i nivået på godtgjørelsen til ledende og øvrige ansatte. Dersom ledende ansatte får høyere årlig justering i fastlønn enn gjennomsnittet for øvrige ansatte, er staten opptatt av at selskapet begrunner dette. Moderasjon innebærer videre at styret og daglig leder i sin vurdering av lønnsjusteringer til ledende ansatte også ser hen til den kronemessige lønnsjusteringen til øvrige ansatte. Det kan også være relevant å se hen til samlet godtgjørelse. Dersom veksten i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte, enten prosentvis eller kronemessig, er staten opptatt av at styret gir en særskilt begrunnelse i selskapets lønnsrapport […].» Den skjerpede moderasjonsforventningen forventes å bidra til en høyere bevisstgjøring om moderasjon i styrene, blant annet det at lik prosentvis økning gir ulik kronemessig økning. Forventningen om begrunnelse gir også åpenhet rundt selskapenes vurderinger som vi mener er sentralt for å bidra til allmennhetens tillitt til lønnsfastsettelsen i selskapene.

Statens forventning om moderasjon kombinert med forventningen om konkurransedyktig godtgjørelse innebærer at det forventes at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å beholde og tiltrekke seg ønsket kompetanse. Det er imidlertid styret og administrerende direktør i selskapene som er ansvarlige for å fastsette godtgjørelsen til hhv. administrerende direktør og øvrige ledende ansatte. Dette følger av selskapslovgivningens rollefordeling, og legges også til grunn for statens eierutøvelse, jf. statens eierprinsipper. Det er også styrene som er nærmest til å vurdere hva som er nødvendig og riktig nivå.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til næringsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar