Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1772 (2023-2024)
Innlevert: 16.04.2024
Sendt: 16.04.2024
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 23.04.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Domkirken henger uløselig sammen med grunnleggingen av Stavanger by. Den er en viktig del av vår identitet og historie, og neste år skal vi feire at både byen og domkirken blir 900 år. Det fremstår urimelig dersom innbyggerne våre skal ta regningen for at forskriftsarbeidet i regjeringen har tatt lang tid, og det tror jeg heller ikke er statsrådens intensjon eller ønske.
Vil statsråden derfor åpne for at forskriften kan gis en viss tilbakevirkende kraft, eller bidra til andre løsninger for domkirkeprosjektet?

Begrunnelse

Domkirken henger uløselig sammen med grunnleggingen av Stavanger by. Den er en viktig del av vår identitet og historie, og neste år skal vi feire at både byen og domkirken blir 900 år. Dette er et prosjekt av stor nasjonal, kulturhistorisk verdi.
Jeg viser i den sammenheng til omfattende dekning i Stavanger Aftenblad.
Jeg viser også til brev fra Stavangers ordfører til departementet, av 17.11.2023, hvor følgende fremkommer:

"Under vår befaring og vårt møte om Domkirken 24.10.2023 ble det nok en gang påpekt at vi over mange år har jobbet strategisk og grundig med de vernede og fredede kirkebyggene i kommunen, men at vår uro fortsatt er at den pågående etableringen av ordningen tar så lang tid at kommuner som har tatt og tar forpliktelsene på alvor med å restaurere våre nasjonale kulturskatter blir utelatt fra de ordninger som måtte komme etter vedtaket i Stortinget og deres utredninger.
Dette fordi restaureringsarbeidet rett og slett blir ferdig før søkbare midler lyses ut. Vi har derfor gjentatte ganger utfordret statsråden om å få på plass garantier for at prosjekter som var i gang eller påbegynt etter stortingsvedtaket i april 2020 blir inkludert i ordningen fordi om restaureringsarbeidet er fullført mens departementet utreder hvordan en tilskuddsordning skal innrettes. Dersom et pågående prosjekt tilfredsstiller øvrige faglige kriterier kan det ikke være diskvalifiserende at finansieringen er forskuttert av kommunene."

Jeg deler ordførerens bekymring om at forskriftsarbeidet gjentatte ganger har blitt forsinket og dratt ut i tid. Det er forståelig at man ønsker å gjøre arbeidet grundig. Samtidig fremstår det urimelig dersom innbyggerne våre skal ta regningen, og domkirkeprosjektet bli lidende, for forsinkelsene. Det tror jeg heller ikke er statsrådens intensjon eller ønske. Jeg håper derfor statsråden vil være løsningsorientert og komme Stavanger kommune i møte.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa sendte Forskrift om tilskot til kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg på høyring samstundes som vi la fram Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg
21. februar 2024. Høyringsfristen var 8. april 2024. I utkastet som vart sendt på høyring, hadde vi tatt høgde for situasjonen Stavanger er i ved å opne for at kommunen sin del av kostnaden skal reduserast med 10 prosent dersom det dei siste fem åra er gjennomført istandsettingsprosjekt på freda eller listeført kyrkjebygg i kommunen med ein total kostnad på over 100 mill. kroner. Vi sa òg at tilskota ikkje kan ha tilbakeverkande kraft, men at prosjekt som er igangsatt kan omfattast av tilskotsordninga med støtte til arbeid som vert gjennomført frå og med tidspunktet tilskotsordninga trer i kraft – etter planen 1. juli 2024. I bevaringsstrategien var vi også tydelege på at det skal lysast ut midlar til slike igangsatte prosjekt allereie til sommaren.
Eg forstår at kommunar som dei siste åra har gjennomført istandsettingsprosjekt på sine kyrkjebygg kan kjenne på at dette framstår som urettvist. Eller som fleire frå Stavanger har uttrykt det: at vi straffar kommunar som har utført plikta si. Men dei siste fem åra er det svært mange kommunar som har sett i gang istandsettingsarbeid på kyrkjene sine som følgje av at vi har hatt tilskotsmidlar over statsbudsjettet (kap. 882 post 61 på BFDs budsjett). Over 220 kyrkjer har i løpet av desse åra fått midlar gjennom denne ordninga, inkludert Stavanger. Skal vi begynne å kompensere desse og andre kommunar som kanskje har gjennomført arbeid utan støtte, vil ikkje berre store delar av midla gå til dette. Det vil også bli svært vanskeleg å likebehandle og sette gode rammer for slik kompensasjon, herunder frå når kompensasjonen skal gjelde. Så sjølv om det ikkje er eit forbod i Grunnlova mot å gi rettsreglar tilbakevirkande kraft så lenge dei er til gunst for nokon, er det ei god rettesnor vi så langt det er råd generelt bør leggje til grunn – også fordi det ikkje alltid er like lett å avgjere når noko er til gunst for den eine eller til skade for den andre. Ei kvar ny lov eller ny tilskotsordning, inntrer på eit gitt tidspunkt. Eg vil dessutan minne om at ein samla komité la til grunn at staten sitt bidrag til kyrkjebevaring som følgje av delinga av verdiane i Opplysningsvesenets fond, ikkje skulle avløyse kommunane sitt ansvar. Kyrkjebevaring er, og skal framleis vere, kommunane sitt ansvar sjølv om staten no går inn med eit stort løft for å hente inn igjen vedlikehaldsetterslepet.
Eg held difor fast på at desse midla skal brukast til framtidige prosjekt og ikkje ha tilbakevirkande kraft. Så har vi som sagt, føreslått reglar som vil avhjelpe kommunar som har hatt store istandsettingskostnader dei siste fem åra og lyse ut midlar raskt til prosjekt som er klare til å starte opp eller allereie er i gang. Kva vi vil lande på som løysing for den kommunale medfinansieringa, vil bli lagt fram for Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett. Oppsummeringa av høyringssvara pågår no.
Eg ser at det utanfrå kan sjå ut som om denne saka har teke unødvendig lang tid. Stortingsmeldinga om Opplysningsvesenets fond (Ovf) vart handsama av Stortinget i mars 2020, og no har vi nett passert mars 2024. Stortingsmeldinga la likevel til grunn nokre forutsetningar som forklarar kvifor dette ikkje er gjort i ei handvending: Mellom anna sier den at «når eiendelene i Opplysningsvesenets fond er endelig fordelt mellom staten og kirken, må det gjøres beregninger av den reelle verdien [som] skal komme de kulturhistorisk viktige kirkebyggene til gode ved istandsetting og sikring av kirkene» Videre skal regjeringa «utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg» og denne planen skal lages «i samråd med kirkelige instanser, antikvariske myndigheter mfl.», der ein mellom anna etablerer «bevaringsprogram for ulike kategorier av kirkebygg, for eksempel ved å kategorisere kirkebyggene etter alder, verneverdi eller vedlikeholdstilstand».
Regjeringa har lojalt fulgt opp dette langs to spor: Eit som handlar om frådeling av eigedommar i Ovf og avgjerder om kva som skal til kyrkja og kva staten skal behalde, med alt det inneber av naudsynte lovendringar og fastsetjing av den endelege verdien som skal ligge til grunn for istandsetjinga av kyrkjene. Og eit som handlar om å planleggje bevaringsprogramma i samråd med antikvariske styresmakter, kyrkjelege instansar mfl., med alt det inneber av utgreiingsarbeid og forankring i ulike kompetansemiljø og sektorar. Sjølve tilskotsforskrifta, som representanten her har vore oppteken av, har berre vore ein liten del av det – som vi faktisk har utarbeida og sendt på høyring på rekordtid for å ikkje måtte vente med å lyse ut midlar og komme i gong med arbeidet heilt til januar 2025.