Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1796 (2023-2024)
Innlevert: 18.04.2024
Sendt: 18.04.2024
Besvart: 25.04.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Høyesterett avsa 25. januar 2022 en dom som satte til side Bufdirs praksis i barnebortføringssaker hvor barn, som er norske statsborgere, er tatt ut av landet før tiltaksbegjæring er sendt. Bufdir har gitt uttrykk for at deres forståelse av regelverket ikke har vært feil.
Hvordan vil statsråden sørge for at direktoratet endrer sin praksis i samsvar med Høyesteretts dom?

Begrunnelse

Høyesterett avsa 25. januar 2022 en prinsipielt anlagt dom om rekkevidden av reglene om barnebortføring (HR-2022-207-A). Saken gjaldt et tilfelle hvor barnas foreldre ble varslet om at barnevernet ville treffe vedtak, hvorpå en av foreldrene tar med barna og reiser til utlandet.
Høyesterett slo fast at barna, som var norske statsborgere, fortsatt var underlagt norsk jurisdiksjon (barna hadde ikke endret "vanlig bosted" etter loven), og at barnevernet i et slikt tilfelle fortsatt har kompetanse til å treffe vedtak. Høyesterett slo videre fast at det var en "ulovlig tilbakeholdelse" etter Haagkonvensjonen av 1980 når foreldrene i et slikt tilfelle holder barna tilbake i utlandet.
Avgjørelsen er i samsvar med Haagkonvensjonens ordlyd. Høyesterett pekte også på at det ikke vil være til barnets beste om den eller de foreldrene som rent faktisk har omsorgen for et barn, gis anledning til å holde barnet igjen i utlandet og på den måten hindre at et gyldig barneverntiltak iverksettes.
Bufdir tolket tidligere konvensjonen annerledes, og mente at tilfellet ikke utgjorde barnebortføring. Bufdir innga også et skriftlig innlegg til Høyesterett hvor de tok til orde for sin tidligere tolkning, altså en tolkning som etter Høyesteretts syn gir anledning til å holde barnet igjen i utlandet og hindre at et gyldig barneverntiltak iverksettes. Denne tolkningen satte Høyesterett til side.
I svar til den aktuelle kommunen har Bufdir skrevet at de forholder seg til Høyesteretts dom, men videre at "Høyesterett har imidlertid ikke konstatert at Bufdirs anvendelse av konvensjonene som sådan er feil". Det kan tilsi at Bufdir ikke ser behov for å endre praksis. Høyesterett har imidlertid lagt seg på motsatt tolkning av den Bufdir tidligere har operert med.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg er oppteken av at vi skal følgje dei reglane som Noreg har forplikta seg til. Det omfattar sjølvsagt at Bufdir skal ha ein praksis som er i samsvar med riktig rettsforståing. Slik sikrar vi rettstryggleiken til barn og foreldre i Noreg.
Saka her dreier seg om korleis vi følgjer reglane i Haagkonvensjonen av 1980 og 1996. Konvensjonen blir nytta av styresmakter som treffer vernetiltak for barn eller som skal vurdere kven som har foreldreansvar eller vergemål for barn. Konvensjonen blei gjennomført i norsk rett i 2016. Barne- og familiedepartementet (BFD) har lov- og konvensjonsansvaret for konvensjonen. Haagkonvensjonen 1980 gjeld internasjonal barnebortføring. I 2023 blei lov – og konvensjonsansvaret for Haag 1980 ført over frå Justis- og politidepartementet (JD) til BFD. Bufdir er sentralstyresmakt for både Haagkonvensjonen frå 1996 og Haagkonvensjonen frå 1980, og i tillegg Europarådskonvensjonen 1980 om anerkjenning og fullbyrding av avgjerder om foreldreansvar.
Høgsterett avsa dom 25. januar 2022 i ei sak som gjaldt eit foreldrepar som reiste til England med dei to barna sine straks etter at kommunen hadde varsla dei om at det ville bli reist sak for fylkesnemnda om overtaking av omsorga for barna. Fylkesnemnda vedtok omsorgsovertaking vel to månader etter utreisa. Høgsterett kom til at fylkesnemnda hadde jurisdiksjon til å vedta omsorgsovertaking, og at norske domstolar hadde jurisdiksjon til å overprøva vedtaket. Det vart lagt til grunn at barna hadde «vanleg bustad» i Noreg då fylkesnemnda gjorde vedtaket, jf. barnevernlova § 1-2 og Haagkonvensjonen 1996 artikkel 7 nr. 1.
Då ansvaret for konvensjonen blei overført til mitt departementet, var eg oppteken av å forsikre meg om at Bufdir har ein praksis og formidlar eit syn på rettsreglane som er i samsvar med avgjerda til Høgsterett. Eg ba så seint som i juli i fjor Bufdir å greie ut om si oppfølging av dommen. Bufdir gjekk i forklaringa si gjennom det direktoratet har gjort opp imot ulike aktørar for å informere om avgjerda frå Høgsterett. Hensikta har vore å gjere dei merksame på dommen og korleis den påverkar norsk rett og praksis. Bufdir har mellom anna hatt kontakt med

- dommarar i Oslo tingrett
- tilsette i KRIPOS
- dei nordiske landa sine sentralstyresmaktar for Haagkonvensjonen 1980 og Haagkonvensjonen 1996
- OsloMet og Universitetet i Stavanger for å sikre at det blir kjent for pedagogane og studentane på videreutdanninga «Juss i barnevernfaglig arbeid»
- juridisk kontor ved Barne- og familieetaten i Oslo kommune

Bufdir har i tillegg hatt seminar om saka for barneverntenestene i Innlandet og Telemark, og hatt eit heildagsseminar om internasjonal barnebortføring for advokatar. Bufdir viste òg til at dei løpende rettleiar om følgjande av denne avgjerda når barneverntenester kontaktar telefonvakta til sentralstyresmakta. I forklaringa frå Bufdir viste dei til sitatet som òg representanten trekk fram. Bufdir legg til grunn at kommunen antakeleg har misforstått teksten, og understrekar at direktoratet sjølvsagt tek omsyn til avgjerder frå Høgsterett.
Eg har etter brevet frå Bufdir, lagt til grunn at direktoratet har ein praksis som er i samsvar med dommen frå Høgsterett. Skulle eg og departementet i framtida få andre signal, vil vi sjølvsagt vere snare med å følgje opp overfor Bufdir.