Irene Ojala (PF): Ser statsråden behovet for forbedringer i pasientreisers praksis og for en vurdering av flyruteendringenes effekter for pasientreiser, og kan statsråden opplyse om når regjeringen planlegger å komme til Stortinget med saken?
Begrunnelse
Norge er et langstrakt land, og det er spesielt store avstander i Finnmark. De fleste finnmarkinger er avhengig av Pasientreiser når de skal til lokalsykehus eller til universitetssykehuset i Tromsø for undersøkelse og behandling. Mange steder i Finnmark, som for eksempel i Pasvik, Neiden, Karasjok, Kautokeino og rundt Vardø er det lange transportetapper før pasienten kommer til en flyplass. I mange tilfeller virker det som at Pasientreiser utøver for lite skjønn, særlig med hensyn til vær og føreforhold i Finnmark.
En kreftpasient fortalte nylig i iFinnmark om en pasientreise på 22 timer fra Sirma i Tana kommune til kontroll på UNN Tromsø.
Pasienten presiserer at dette var en mye lenger og tøffere reise enn andre pasientreiser hun har gjennomført, men hun forteller om denne lange og tappende reisen for å få fram at folk sliter med så store reiseavstander. Hun peker på at sentralisering av helsetjenester fører til svært lange pasientreiser, og at Pasientreiser må velge billigst mulige reisemåte.
Eirik Palm, kommunikasjonssjef for Finnmarkssykehuset HF, peker i sin kommentar også på Pasientreiseforskriften og endringene i flyrutene som ble iverksatt 1. april.
Han viser til kapasitetsutfordringer på flere strekninger, reduksjon i rutetilbudet, og økte kostnader på de mest gunstige reiserutene.
Han viser til at det som fungerer godt i sentrale strøk med små avstander og godt utbygd infrastruktur og kollektivtilbud, ikke nødvendigvis fungerer like godt i rurale strøk med lang reisevei og få alternativer og avganger. Videre at Finnmarkssykehuset HF generelt er bekymret for at pasientenes behov ikke er tilstrekkelig ivaretatt i den nye rutetabellen. I tillegg fører høye priser på kommersielle ruter til begrensninger i de reisetilbudene som kan tilbys pasientene.