Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1817 (2023-2024)
Innlevert: 18.04.2024
Sendt: 22.04.2024
Besvart: 30.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Er statsråden enig i at det er dobbeltmoralsk at politikere som støtter det strenge alkoholregelverket selv reklamerer for alkohol i sosiale medier?

Begrunnelse

Ifølge en sak i Nettavisen 14. april har Arbeiderpartiet lagt ut en video i sosiale medier der statsminister Jonas Gahr Støre får overrekt et påskeegg som inneholdt en boks med makrell i tomat og en flaske Jägermeister.
Spørsmålsstiller vil understreke at jeg selvsagt ikke reagerer på at statsministeren fikk en boks med tomat. Det er et sunt og næringsrikt pålegg , som jeg selv jevnlig spiser. I utgangspunktet reagerer jeg heller ikke på at han fikk en flaske Jägermeister, selv om jeg har hatt noen negative erfaringer med å drikke det.
Det jeg reagerer på er at det fremstår dobbeltmoralsk, når Helsedirektoratet og andre offentlige myndigheter over lengre tid har drevet klappjakt på ulike brudd på alkoholregelverket som fremstår som rigid og firkantet. Dette rammer særlig norske produsenter av alkoholholdig drikke, som i motsetning til utenlandske produsenter ikke får informere om egen virksomhet og sine produkter på sosiale medier.
I saken til Nettavisen uttaler avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet at posten med statsministeren og påskeegget nok ikke er reklame i alkohollovens forstand. Jeg skulle gjerne hatt statsrådens vurdering av det, og om han forstår at det kommer påstander om dobbeltmoralisme når norske aktører har fått bøter fordi de selv eller deres kunder har brukt emojier som kan assosieres med alkohol på deres sider i sosiale medier.
Spørsmålsstiller viser avslutningsvis til at Frp fremmet et representantforslag om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk i fjor, som dessverre regjeringspartiene stemte mot.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. Mitt svar er derfor en generell redegjørelse for forbudet mot alkoholreklame og ikke knyttet til den konkrete saken det vises til i spørsmålet.
Forbudet mot alkoholreklame er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel. Det skal hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel etter alkohol og opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer er annerledes enn andre handelsvarer, og at det derfor er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge.
Det følger av alkoholloven § 9-2 første ledd at «[r]eklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.».
Forbudet er utdypet nærmere i alkoholforskriften § 14-2. I henhold til denne bestemmelsens første ledd er reklame definert som «enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed».
På generelt grunnlag kan jeg si at videoer i sosiale medier som hovedregel vil oppfylle vilkåret om «massekommunikasjon» i § 14-2 første ledd. Dersom den aktuelle kommunikasjonen skal omfattes av reklameforbudet, må det imidlertid også foreligge «markedsføringsøyemed» bak kommunikasjonen.
For å kunne slå fast om det foreligger markedsføringsøyemed, må det vurderes hva som er siktemålet med kommunikasjonen. Alkoholforskriften § 14-2 annet ledd, annet punktum oppstiller momenter som må vektlegges i denne vurderingen. Det må blant annet legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet. Oversikten over momenter som fremgår av bestemmelsen er ikke uttømmende, men de nevnte momentene må i alle fall inngå i vurderingen.
Dersom vurderingen tilsier at et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg, vil vilkåret om markedsføringsøyemed være oppfylt, jf. § 14-2 annet ledd, jf. først ledd. Dette er en vurdering som må gjøres konkret fra sak til sak. Foreligger det ikke et siktemål om å fremme salg, vil kommunikasjonen i motsatt fall ikke være å anse som alkoholreklame etter alkoholregelverket.