Marius Arion Nilsen (FrP): Hele livsgrunnlaget og tilstedeværelsen på Svalbard er avhengig av sikker og stabil energi, hele tiden. Regjeringen stengte ned kullkraftverket på Svalbard 19 oktober i fjor. Reservekraftverket som går på diesel er nå blitt hovedkraftverket.
Kan statsråden avklare om man virkelig gambler med forsyningssikkerheten på vår nordligste faste tilstedeværelse, om klimahensyn har overstyrt og trumfet forsyningssikkerhet og beredskapshensyn, og ikke minst hvilke hvilke planer som foreligger for reservekraftverk på Svalbard nå?
Begrunnelse
I forbindelse med Svalbardbudsjettet for 2021–2022 ba regjeringen Longyearbyen lokalstyre om å utvikle en energiplan for Longyearbyen med hovedfokus på klimautslipp. Forsyningssikkerhet og trygg og stabil energiforsyning for innbyggerne og næringslivet i Longyearbyen ser ut til å måtte ta til takke med å være andre eller tredjefiolin. Planen lokalstyret utarbeidet, innebar nedlegging av kullkraftverk, og overgang til kraftproduksjon fra diesel, kombinert med innfasing av fornybare energikilder. Denne midlertidige energiforsyningen skulle bli ivaretatt av eksisterende reservekraftanlegg som går på diesel, med plan om å fase inn fornybar energi.
Når reservekraftverket nå brukes som hovedkraftverk, oppstår det store utfordringer når feil på kraftverket oppstår. Svalbardposten melder om behov for bistand fra Forsvaret for å fremskaffe nye reserverkraftverk, og for 2 dager siden meldte avisen at Gruve 7 måtte bistå Longyearbyen med kraft.
Svalbardposten melder at de flere ganger har spurt hva som er reserve-planen når diesel-anlegget som var reservekraft ble hovedkraftverk, uten å ha fått svar. Regjeringen gis derfor muligheten til å avklare om hvilke planer som er lagt for reservekraftverk på Svalbard i dag.