Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1855 (2023-2024)
Innlevert: 24.04.2024
Sendt: 24.04.2024
Besvart: 30.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva er det faglige grunnlaget for at Enova har et delmål om teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050, og et mål om innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 6 milliarder kroner?

Begrunnelse

Jeg har ikke funnet noen rapporter eller analyser som begrunner at Enova skal ha et spesielt fokus på å utløse innovasjonskapital. Jeg har heller ikke sett noen stortingsvedtak eller proposisjoner fra regjeringen hvor dette sterke fokuset på å utløse innovasjonskapital begrunnes. Det kan her se ut som Enova beveger seg inn på et område som kunne vært ivaretatt på en bedre måte av aktører som Innovasjon Norge og Nysnø.
Når statsråden til stadighet fremhever at Enova må gjøre prioriteringer innenfor de rammene de har til disposisjon, ber jeg om en redegjørelse for hvorfor det er riktig å prioritere tiltak for å utløse innovasjonskapital fremfor at Enova har et fokus rettet mot klimakutt, energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Det internasjonale energibyrået (IEA) oppgir i ETP Clean Energy Technology Guide (2023) at flere enn 250 teknologier som er viktige for klimaomstillingen fortsatt er på pilot- og demonstrasjonsstadiene (TRL 5-8). Mange av disse teknologiene vil være viktige også for Norge. Miljødirektoratet skriver i rapporten Klimatiltak i Norge - Kunnskapsgrunnlag 2024 at nesten hele tiltakspotensialet i industrien er knyttet til teknologi som beskrives som umoden. For eksempel karbonfangst, bruk av hydrogen og nye utslippsfrie industriprosesser. Også i skipsfarten trengs betydelig innovasjon og teknologimodning for at det skal bli mulig å kutte utslippene. Eksempler på slik teknologi er hydrogen, ammoniakk eller store batteripakker.
Det er med andre ord nødvendig med betydelig teknologiutvikling og innovasjon for at det etter hvert skal finnes tilgjengelig teknologi slik at disse sektorene skal kunne kutte sine utslipp. Karbonprisen gjennom kvotemarkedet og CO₂-avgiften er mindre egnet for å utløse innovasjon da kostnader er høye, utfallet kan være usikkert og tidsløpet ofte er langt, jf. blant annet Grønn skattekommisjons omtale av tema. Eksempelvis kan utvikling av ny prosessteknologi i industrien ha en tidshorisont på 10–15 år. Det trengs derfor virkemidler ut over prising av utslipp for å utløse den nødvendige teknologiutviklingen som trengs for at disse utslippene skal kunne kuttes i fremtiden.
Fordi klimaomstillingen krever store investeringer, er lave kostnader viktig. Kostnadene for flere teknologier som er nødvendige for omstilling i Norge ligger i dag langt over avgiftene på utslipp. Teknologiutvikling for å redusere kostnaden for utslippsfrie teknologier er derfor viktig for klimaomstillingen.
Vi har ambisiøse klimamål for 2030, og i 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Denne omstillingen krever betydelig innsats på både kort og lang sikt, og det er nødvendig med en god balansegang i virkemiddelbruken for at vi skal greie begge. Enovas formål og delmål reflekterer behovet at Enova skal ha aktivitet både med hensyn til 2030 og 2050, og balansegangen mellom kort og lang sikt er med det ivaretatt i dagens mandat.
Målindikatoren knyttet til utløst innovasjonskapital som det vises til i spørsmålet er knyttet til delmålet om innovasjon. Det er utfordrende å måle innovasjon, ikke minst på en måte som kan summeres og knyttes direkte til prosjektene Enova støtter. Ettersom det er aktørene som driver innovasjon og gjennomfører prosjekter tjener deres investeringer som en god indikasjon på innovativ aktivitet. Utløst innovasjonskapital ble derfor valgt som en egnet, men ikke nødvendigvis perfekt, indikator. Formål og delmål er førende for utviklingen av Enovas virkemidler mens målindikatorene sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering skal gi indikasjon på måloppnåelse. Som følge av økte bevilgninger underveis i inneværende avtaleperiode har målindikatoren for innovasjonsresultat blitt økt til 12 mrd. kroner for perioden 2021–2024.