Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1873 (2023-2024)
Innlevert: 25.04.2024
Sendt: 25.04.2024
Besvart: 02.05.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden bidra til å gi en klarere forståelse av følgende formuleringen i Langtidsplanen for forsvarssektoren (side 78): «Mulighetene for befalsutdanning også i Nord- Norge skal vurderes», herunder hvilket tidsperspektiv han ser for en slik vurdering, hvordan vurderingen skal gjennomføres, og hvilke hensyn som skulle tale imot?

Begrunnelse

I Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP), Prop. 87 S (2024-2025), kan man lese følgende:

«Mulighetene for befalsutdanning også i Nord- Norge skal vurderes».

Det eksisterer åpenbare og sterke argumenter for en slik etablering, all den tid man legger til grunn at Nord-Norge er essensielt for forsvaret av nasjonen og at det derfor er avgjørende viktig å ha militært personell, menige og befal, som raskt kan mobiliseres i krise eller krig.
Fra 1899 til 2003 var Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) i Harstad svært viktig for å utdanne befal som hadde tilknytning til landsdelen. Historiens lærdom har vist oss at nedleggelsen av BSIN på ingen måte var blant de klokeste vedtak Stortinget har gjort.
Spørsmålsstiller ønsker derfor å få klarhet i hvordan formuleringen fra LTP skal forstås Hvor raskt vil en slik vurdering gjøres. Når kan man forvente en beslutning. Og ikke minst: hva er det som, om noe, taler imot en gjenopprettelse av en befalsutdanning i Nord-Norge. Antakelsen er at det er vanskelig å se forsvarsfaglige argumenter mot en slik beslutning.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Utdanningssystemet er en svært viktig del av Forsvaret, og noe som opptar mange. Forsvarets befalsutdanning har som Forsvaret for øvrig vært gjennom en omfattende omstilling de siste 20 årene. Både antallet skoler og innholdet og innretningen i utdanningen er vesentlig endret etter at Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) ble nedlagt i 2003. Mens elevene ved befalsskolen tidligere i stor grad ble rekruttert direkte fra videregående skole til en toårig etatsutdanning, rekrutterer dagens befalsskole militært ansatte, som skal gjennomgå et befalskurs på om lag 12 uker. Forsvarets befalsskole rekrutterer således militært ansatte i hele Forsvaret, også i Nord-Norge. Lokal forankring og lokalisering vil likevel kunne være av betydning for lokal rekruttering til befalsutdanning. Det er også viktig å presisere at militær tilstedeværelse i nord er viktig for Norge og norsk beredskap, og nærhet til operative avdelinger kan være en styrke for en utdanningsinstitusjon.
I kommende langtidsplan legges det opp til en betydelig vekst i Forsvaret. Regjeringen vil derfor øke utdanningskapasiteten innen grunnleggende befalsutdanning tidlig i perioden slik at den nødvendige kompetansen er på plass i strukturen før volumet økes. Et tiltak innenfor dette er at befalsutdanningen flyttes fra Sessvollmoen til Kjevik.
Slik jeg vurderer situasjonen ved inngangen til ny langtidsplan er det et riktig valg å ha befalsutdanningen på Kjevik. Jeg mener likevel at befalsutdanning i Nord-Norge vil ha fordeler, både med tanke på tilstedeværelse, beredskap, lokal forankring, rekruttering og redusert fravær.
Vurderingen av om det skal opprettes befalsutdanning i Nord-Norge vil være sammensatt. Forsvarets behov vil være en faktor. Samtidig vil kostnader knyttet til en slik etablering være en del av vurderingen. I tillegg vil aspekter som beredskap og lokal rekruttering være en del av den helhetlige vurderingen rundt en slik eventuell etablering. Forsvaret vil få i oppdrag å utrede mulighetene for etablering av befalsutdanning i Nord-Norge.