Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1876 (2023-2024)
Innlevert: 25.04.2024
Sendt: 26.04.2024
Besvart: 02.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre slik UDI kan fortsette arbeidet med å verifisere mennesker hvor det er mistanke om juks for å få opphold/statsborgerskap?

Begrunnelse

NRK rapporterte 6.april 2024 om et økende antall pakistanere som utgir seg for å være afghanere får asyl i Norge. Ifølge UDI er det ca. 350 saker der det er mistanke om juks. UDI sier blant annet at:

«Personene det gjelder har derfor fått tillatelser i Norge på uriktig grunnlag og identitet. Flere har også fått norsk statsborgerskap på en uriktig identitet. Når de kommer hit sier også mange at de ikke har relasjoner i Norge eller andre europeiske land. Dette viser seg ofte å ikke stemme.»

I mange av sakene kommer ikke UDI videre uten at opplysninger sjekkes nærmere i Pakistan. UDI melder at nye norske regler gjør det vanskeligere å avdekke denne typen juks. Dette skyldes en ny instruks for arbeidet med verifisering på utenriksstasjonene. Dette har gjort at arbeidet med å verifisere eller undersøke om opplysningene er riktig har nærmest stoppet opp i nesten et år. Ifølge UDI er dette alvorlig, fordi det har betydning for bevisene i disse sakene, som er viktig for å kunne tilbakekalle oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap, og for å etablere riktig identitet for personen saken gjelder. Det har også betydning for utvisningssaken og en eventuell senere retur. Det at ambassaden i Pakistan har satt arbeid med verifisering i enkelte ID-saker på vent fører til at UDI må henlegge en del saker på grunn av manglende bevis. Eller fordi saken blir både tidsmessig og ressursmessig krevende og må henlegges av kapasitetshensyn. Ifølge UDI kommer det nå nye asylsøkere som sier de er afghanere, men som er i familie med personer i Norge som UDI mistenker er pakistanere. Dette er personer som UDI altså etterforsker for å jukse, men der det nå er vanskelig å ta avgjørelser på grunn av manglende verifisering. UDI sier blant annet at:

«I tilfeller hvor vi ikke kan gå videre med tilbakekall vil personene beholde tillatelsene eller det norske statsborgerskapet. Når en person oppnår norsk statsborgerskap på bakgrunn av uriktige opplysninger, er det svært alvorlig. Det er viktig for norske myndigheter å få etablert riktig identitet til norske borgere og utlendinger som befinner seg i Norge. Situasjonen gjør at det er vanskeligere å kontrollere misbruk, og det vil bli lettere å oppnå opphold i Norge på uriktig grunnlag.»

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er et overordnet mål for Justis- og beredskapsdepartementet at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig. Departementet har fastsatt følgende mål for Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2024:

1. Søkere får sin sak korrekt behandlet uten ugrunnet opphold.
2. Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold.

Sistnevnte mål følger av at manglende avdekking av uriktige og eller tilbakeholdte opplysninger tidlig i prosessen er identifisert som en av flere utfordringer.
Det er UDI som saksbehandler og fører nødvendig kontroll med at vilkårene for opphold i Norge er oppfylt. Som vist til i mitt svar på spm. nr. 1789 utfører ikke utlendingsforvaltningen selv verifiseringer i utlandet, ved behov bruker vi utenriksstasjonene. Ved noen utenriksstasjoner, som i Islamabad, har utlendingsforvaltningen spesialutsendinger til slike oppgaver, som får administrativ støtte fra lokalt ansatte ved utenriksstasjonen ved behov.
Utenriksdepartementet har utarbeidet nye rutiner for hvordan verifiseringer ved utenriksstasjoner skal foregå. Det stemmer at nye rutiner for verifisering har medført behov for å endre på rutinene for verifiseringer, og det har medført at utenriksstasjonen har måttet utvikle nye metoder for verifisering av informasjon i Pakistan. Dette er nå på plass, og kan tilføre ny- eller bekreftet informasjon i pågående tilbakekallssaker og slik avhjelpe arbeidet med ID-fastsetting. Norske myndigheter har for øvrig løpende dialog med pakistanske myndigheter om samarbeid på utlendingsfeltet.
Det vises også til svar fra utenriksministeren på skriftlig spørsmål nr. 1839 fra representanten Holm Lønseth.