Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1882 (2023-2024)
Innlevert: 26.04.2024
Sendt: 26.04.2024
Besvart: 07.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er konsekvensene av norsk utenforskap i Europa dersom en ny helsekrise, liknende koronapandemien, skulle oppstå, og vil statsråden ta initiativ til å knytte Norge nærmere EUs politiske krisehåndteringsmekanisme (ICPR) og andre EU-relevante helsepolitiske samarbeid?

Begrunnelse

Erfaringene fra koronapandemien synliggjorde reelle utfordringer for Norge med å sikre tilstrekkelig forsyning av vaksiner, medisiner og medisinsk utstyr. Det ble klart at EØS-avtalen ikke er en garanti mot at EU innfører tiltak som rammer Norge negativt (NOU 2024:7). Koronapandemien er etter EØS-utvalgets vurdering et eksempel på at Norge kan rammes av kriser hvor man er avhengig av samarbeid med EU.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: For Norge avdekket covid-19-pandemien sårbarheter i den nasjonale beredskapen som kun kan løses gjennom internasjonalt samarbeid. EØS-avtalen satte Norge i en særstilling, men var ikke tilstrekkelig for å sikre Norge tilgang til vaksiner under pandemien. Koronakommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen mener at Norge bør knytte seg tettere til det europeiske helseberedskapssamarbeidet. Også EØS-utredningen, som ble overlevert 11. april 2024, mener Norge bør knytte seg til det styrkede europeiske helseberedskapssamarbeidet.
Melding til Stortinget om en motstandsdyktig helseberedskap (Meld. St. 5 2023-2024) handler om hvordan Norge skal være best mulig rustet til å møte fremtidige helsetrusler. I meldingen er regjeringen tydelig på at det er i norsk interesse å ha en bindende avtale med EU som sikrer at Norge er omfattet av EUs helseberedskap. Norge deltar i EU-samarbeid på flere arenaer som er relevant for helseberedskap. Helse- og omsorgsdepartementet har per i dag to nasjonale eksperter i Generaldirektoratet for helse og mattrygghet (DG SANTE) og én i Generaldirektoratet for helseberedskap og kriserespons (DG HERA). Regjeringen arbeider for at Norge er del av EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. En viktig del av dette er å sikre at Norge er del av EUs rammeverk for å sikre tilgang til medisinske mottiltak i kriser. Norge er i dag ikke omfattet av dette rammeverket fordi EUs juridiske grunnlag, forordning (EU) 2022/2372 om tiltak for å sikre forsyning av medisinske mottiltak i krise, er hjemlet i Lisboatraktaten artikkel 122.
Det er tradisjon for at det sittende EU-formannskapet inviterer Norge til uformelle helseministermøter. Under koronapandemien ble Norge invitert til å delta i Rådets integrerte politiske kriseresponsmekanisme (IPCR). Trygghet for at Norge faktisk gis tilgang til møteplasser og informasjonskanaler i EU-systemet som er relevante for krisehåndtering er del av det regjeringen ønsker å oppnå med en bilateral avtale med EU.