Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Spørsmål

Guri Melby (V): Det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget anbefaler at norske myndigheter aktivt bør delta i europeiske diskusjoner om behovet for støtte til industri og næringsliv, for å påvirke til at felles løsninger ivaretar norsk forsyningssikkerhet og konkurransedyktighet.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser norsk utenforskap i Europa får for Norges forsyningssikkerhet og norsk industri og næringslivs konkurransedyktighet?

Svar

Cecilie Myrseth: EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked. Vi deltar aktivt i diskusjoner og prosesser med EU på viktige områder for Norge og har et tett samarbeid med EU. Jeg mener derfor at «utenforskap» ikke er en treffende beskrivelse av vårt forhold til Europa.
EØS-avtalen og deltakelsen i det indre marked er sentralt for norsk verdiskaping og næringslivets konkurranseevne. Norske bedrifter har like konkurransevilkår med bedrifter i de øvrige EØS-landene, der det er fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer. Vi har blant annet også de samme reglene for offentlig støtte i Norge som i EU. Som på andre sentrale områder som er dekket av EØS-avtalen, deltar vi derfor aktivt i ulike fora hvor nytt regelverk for offentlig støtte utvikles og diskuteres.
EØS-avtalen bidrar også til å styrke norsk forsyningssikkerhet. Forsyningssituasjonen i Norge er god, ikke minst fordi norsk industri og næringsliv er en del av de europeiske verdikjedene og vi har gode relasjoner med våre viktigste handelspartnere, særlig EU. Norske næringsaktører bidrar for eksempel til at det indre energimarkedet fungerer og er med på å styrke forsyningssikkerheten på området både i Norge og Europa.
Den siste tiden har EU også blitt mer opptatt av forsyningssikkerhet når det gjelder kritiske råvarer og industriteknologi. Dette er konkretisert i form av nye sektorovergripende regelverk, herunder forordningene for hhv. kritiske råvarer (CRMA) og for nullutslippsindustri (NZIA). Norge har fulgt arbeidet med forordningene tett ved blant annet å dele Norges posisjon til Europakommisjonens forslag på et tidlig tidspunkt. Dette har blant annet bidratt til at aluminium har kommet inn på listen over kritiske råvarer. Dette var viktig for Norge og norsk næringsliv.
Regjeringen har i tillegg tatt initiativ til å styrke dialogen med EU på flere områder der Norge og EU har gjensidig interesse av samarbeid. Det ble blant annet inngått en grønn allianse i 2023, og 21. mars i år ble det inngått et strategisk industripartnerskap om landbaserte råvarer og batterier. Dette vil bidra til å sikre et forsterket klima-, energi- og industrisamarbeid med EU, ut over det som følger av EØS-avtalen. Som en konkret konsekvens av partnerskapet er Norge invitert, som eneste ikke-EU medlem, til ministermøter i den europeiske batterialliansen.
Vi har også inngått industripartnerskap med Tyskland og Frankrike. Dette bidrar til muligheter for norsk industri i viktige europeiske markeder, og gir anledning til en tettere politisk dialog om det grønne skiftet med to sentrale medlemsland i EU. Partnerskapene gir en ramme for å ta opp saker av stor betydning for Norge, inkludert forsyningssikkerhet og konkurransedyktighet, med tyske og franske myndigheter.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Spørsmål

Svar