Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kan statsråden begrunne nedskaleringen av Barnas transportplan og redegjøre for hvordan det planlegges å sikre barn og unges medvirkning i planprosesser som omhandler transporttilbud, mobilitet og utvikling av lokalmiljøet?
Begrunnelse
I foregående Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033) ble konseptet «Barnas transportplan» etablert for å synliggjøre for etatene at barn og unge skal vektes i utforming av samferdselsprosjekter. Dette inkluderte en øremerket tilskuddsordning med 500 mill. kr i første seksårsperiode for å bedre trafikksikkerheten for barn og unge. Denne ble forvaltet av Statens vegvesen.
Fra 2025 endres ordningen til at midlene fordeles på regionalt nivå. Statens vegvesen skal fortsatt administrere ordningen, men midlene skal fordeles til fylkeskommunene etter søknad. Regjeringen gir 40. mill. i årlig gjennomsnitt til tilskuddsordningen, som tilsvarer 240 mill. kr i første seksårsperiode. Altså kuttes ordningen med over halvparten, samt begrenser andel instanser som har mulighet til å søke.
Videre registreres det i NTP for 2025-2036 at Barnas Transportplan går fra å være et eget hovedkapittel til et underpunkt i kapittelet «Nullvisjon for drepte og hardt skadde». Den opprinnelige intensjonen til Barnas transportplan gikk utover sikkerhetsaspektet for barn og unge i trafikken, men skulle og inkludere hensyn til barn og unge på områder som transporttilbud, mobilitet, medvirkning i utforming og planprosesser, osv.
I NTP for 2025-2036 står det at målet om åtte av ti barn med skolevei opp til fire kilometer skal gå eller sykle til skolen videreføres. Det står og at regjeringen også vil fortsette videre satsning på syklister og fotgjengere i planperioden gjennom byvekstavtalene og tilskudd til de mindre byområdene. Likevel står det ikke noe om hvordan barn og unge skal inkluderes i disse prosessene for utforming av satsningsområdet. Vi har fått tilsendt eksempler der kommuner har bygget sykkelveier for så måtte flytte dem på grunn av at de ikke var tilrettelagt etter barnas bruk. Dette er en unødig inngripen i natur og bruk av økonomi, og understreker betydningen av å inkludere unge i planlegging fra start av.