Begrunnelse

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil «støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren» og at ideelle må «sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift». Så sent som våren 2023 sa statsminister Støre at ideelle og frivillige skal ha en plass i omsorgstilbudet og at dette er en garanti fra Arbeiderpartiet. Statsministeren kalte for ett år siden ideelle for «velferdsstatens sporhunder» og påpekte at de ofte avdekker problemer og kommer med løsninger. Ideelle rusbehandlingsinstitusjoner besitter en unik kompetanse og er en ressurs for det offentlige helsesystemet. De er med på å ivareta et mangfold i behandlingstilbudet og dermed også pasientens rett til brukermedvirkning.
I innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på dokument 8:82 om å sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandlingen foreslår flertallet, med regjeringspartiene i spissen, at det skal bygges opp kapasitet i egne helseforetak, og at tilleggsanskaffelse kun bør vurderes dersom kapasiteten i egne foretak ikke er tilstrekkelig. I reviderte oppdragsbrev for 2019 fikk helseforetakene beskjed om å «ikke bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private ideelle aktører». Begge dagens regjeringspartier har tidligere vært opptatt av å sikre ideelle aktører muligheten til å drifte godt etablerte tilbud. Når flertallet nå legger opp til en oppbygging av plasser i foretakenes egen regi, ikke reserverer anbudsprosesser for ideelle og samtidig lar foretakene vektlegge økonomi over kvalitet kan konsekvensen være at ideell sektor bygges ned. Det har vært bred politisk konsensus om at ideelle aktører spiller en viktig rolle i rusbehandlingstilbudet, og en oppbygging i egne foretak er et brudd med denne linjen.