Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Jeg viser til statsrådens skriftlige besvarelse nr 1857 på mitt skriftlige spørsmål.
Jeg kan ikke se at statsråden svarer på mitt spørsmål og spør derfor igjen om regjeringen, i sin dialog med EU, har sikret at vedtaket i EUs ministerråd, høsten 2023, om et mulig unntak for «outermost regions» fra EUs reviderte avløpsdirektiv, vil kunne gi Norge et handlingsrom for å ivareta norske forhold, dersom det blir endelig vedtatt?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen og norske miljømyndigheter har hatt en utstrakt dialog med EU under prosessen med revisjon av avløpsdirektivet. Vi har gitt skriftlige innspill til EU-institusjonene, og vi har hatt møter med Europakommisjonen og Europaparlamentet. Norge har også hatt samtaler med EUs formannskap og flere medlemsland. Gjennom dette har vi gitt overordnet støtte til et mer ambisiøst avløpsdirektiv enn vi har i dag. Samtidig er det uttrykt bekymring for noen av de foreslåtte kravene og utfordringene vi ser med gjennomføringen av nytt direktiv i Norge. Med utgangspunkt i topografiske og geografiske forhold, har regjeringen gjentatte ganger presset på for norske synspunkter i den politiske behandlingen i EU.
Stortingsrepresentanten viser til det mulige unntaket for «outermost regions» i EUs reviderte avløpsdirektiv. I EU-kontekst har begrepet «outermost regions» en spesiell status nedfelt i EU-traktaten. Disse er de ni regionene som er geografisk svært fjerne fra det europeiske kontinentet, og omfatter de franske stedene French Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Réunion, Saint-Martin i tillegg til de spanske Kanariøyene og portugisiske Azorene og Madeira.
I den politiske enigheten om revidert avløpsdirektiv mellom Rådet og Parlamentet er det gitt et tidsbegrenset unntak for disse særegne regionene på 20 år. Dette er den tid som kreves for å gradvis oppgradere de gjenværende anleggene til sekundærbehandling i disse områdene der det kan være vanskeligere å anvende sekundærbehandling. Det tidsbegrensede unntaket er begrenset til de særegne regionene, og omfatter ikke Norge. Norge har mer til felles med andre medlemsland, som for eksempel Irland, som er underlagt kravene i EUs avløpsdirektiv uten unntak.
I Norge har vi et stort vedlikeholdsetterslep etter dagens direktiv, og en utstrakt bruk av det gjeldende unntaket fra sekundærrensekravet for mindre følsomme områder. Selv om vi dessverre ikke har fått gjennomslag for å beholde dagens grense for hvilke små tettbebyggelser som vil få krav om sekundærrensing, ligger det etter behandlingen i Rådet og Parlamentet an til at det vil bli lengre tidsfrister for å innføre disse kravene i revidert direktiv.
Regjeringen vil fortsatt jobbe for å ivareta norske interesser. Vi arbeider nå med å få et best mulig bilde av konsekvenser ved gjennomføring av direktivet i Norge. Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for en vurdering av eventuell tilpasningstekst, og gjennomføringen av direktivet vil kreve langsiktig planlegging og trinnvis gjennomføring. Etter at direktivteksten er endelig vedtatt, vil vi vurdere hvordan direktivet tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar