Bård Ludvig Thorheim (H): Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å styrke sikkerheten omkring kraftforsyningen i Norge etter krigen i Ukraina?
Begrunnelse
Krigen i Ukraina viser hvor utsatt kraftforsyningen er i en krise- og krigssituasjon. Russland har systematisk angrepet nettinfrastruktur, trafostasjoner og kraftproduksjonsanlegg i Ukraina. Dette er en effektiv måte å ramme også sivilbefolkningen og sentrale samfunnsfunksjoner.
Også energiinfrastruktur i Østersjøen har blitt sabotert i kjølvannet av krigen i Ukraina og det er høynet sikkerhetstiltak om olje- og gassinfrastruktur i Nordsjøen som følge av en økt generell trussel mot energiinfrastruktur. Sabotasje mot energiinfrastruktur kan oppstå selv om man ikke er i krig, og skillene mellom fred, krise og konflikt er ikke like skarpe med den krigen som foregår i Europa anført av vårt naboland Russland.
Trusselen mot kraftforsyningen i Norge må også antas å være økt, både mellomlandsforbindelser, produksjonsanlegg, nettinfrastruktur, digitale systemer og trafostasjoner. Beredskapsplaner for krise og krig bør ha fått økt i relevans og prioritet sammenlignet med fra tiden før krigen i Ukraina.
Som en konsekvens av denne utviklingen har man i vårt naboland Sverige kraftig oppgradert sin beredskap omkring kraftsforsyningen, blant annet omtalt i rapporten "1000 hjæltar for ett lysande Sverige". Det er opprettet en beredskapsstyrke på 1 000 spesialtrent fagpersonell som kan settes inn ekstra i tilfelle angrep på flere deler av kraftforsyningen simultant. Det er gjort beregninger av hvor lenge de ulike prisområdene vil kunne klare seg selv, vurdert konsekvenser og utholdenhet ved langvarig strømutkobling for husholdningene, og økt både beredskap og sikkerhet omkring den viktigste infrastrukturen for kraftsektoren.
Det norske kraftsystemet er svært sammenlignbart med det svenske og vi er tett koblet sammen i et nordisk kraftmarked. I tillegg er kraftutvekslingen i Norge med kontinentet med stor magasinkapasitet på norsk side noe som gjør utvekslingskabler til utsatte mål.
Instruksene om beredskap utledet fra Energiloven delegerer ansvar til NVE, KBO og Statnett. Samtidig er det regjeringens ansvar å påse at beredskapstiltak og nivået på beredskapen står i forhold til situasjonen vi befinner oss i. På den bakgrunn vil spørsmålsstiller anta at det er gjort mange tiltak for økt beredskap for kraftforsyningene over de siste par årene.