Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1969 (2023-2024)
Innlevert: 03.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Norge har lenge hatt samarbeid med Georgia, bl.a. gjennom støtte til oppbygging av sivilsamfunnet. Georgias regjering fremstår nå mer orientert mot Russland, samtidig som det lenge har vært tydelig at Georgias befolkning ønsker det motsatte. Regjeringen vedtar nå lover som kan stemple georgiske samfunnsorganisasjoner som "utenlandske agenter", og undertrykker opposisjonen på ulike måter.
Vil regjeringen nå være tydelig overfor Georgias myndigheter for å presse dem til å respektere organisasjonsfrihet og menneskerettigheter?

Begrunnelse

Demonstrasjonene som nå skjer i Tbilisi og meldingene om at motdemonstranter/ infiltratører betalt av regjeringen sendes inn er et klassisk signal på planlagt undertrykkelse og i verste fall en opptakt til en proxy-situasjon som Russland kan utnytte. FN og EU har oppfordret Georgias regjering til å trekke lovforslaget som begrenser NGOer. Georgias regjering utviser velkjente grep for å kvele sivilsamfunn og ytringsfrihet og potensielt etablere diktatur, som bl.a. ble brukt av Putin-regimet i Russland og førte til at hele det organiserte russiske sivilsamfunnet ble utradert. Det er viktig at andre land står opp for friheten som nå står på spill i landet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Siden Georgia etter «roserevolusjonen» i 2008 innledet viktige reformer på mange samfunnsområder, har Norge støttet opp om landets reformpolitikk og ambisjonene om å bli tettere integrert i europeisk og euroatlantisk samarbeid. Framveksten av et livskraftig sivilsamfunn har vært en viktig del av den utviklingen vi har støttet.
Lenge framstod Georgia som en reformleder blant landene i Eurasia. I senere tid har landet tatt flere skritt i en annen retning enn det som følger av verdigrunnlaget landet har forpliktet seg til i organisasjoner som Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Lovforslagene representanten nevner er eksempler på denne utviklingen. I tillegg bidrar et annet lovforslag om «familieverdier» etter norsk syn til å stigmatisere sivilsamfunnet og LHBTQI-personer. Fra norsk side har vi ved flere anledninger og i ulike formater uttrykt vår bekymring over utviklingen.
Da min georgiske kollega nylig besøkte Oslo, hadde jeg anledning til å drøfte situasjonen direkte med ham. Jeg tok opp lovforslaget om «utenlandske agenter» og understreket Norges støtte til Georgias europeiske integrasjon i tråd med ønsket fra et stort flertall av landets befolkning. Vi har også kommentert lovforslagene på sosiale medier. På bakgrunn av voldsbruk fra politi og sikkerhetsstyrker mot pågående demonstrasjoner i Tbilisi mot «utenlandsk agent»-loven, har vi oppfordret den georgiske regjeringen til å beskytte forsamlingsfriheten og retten til fredelig protest.
Sammen med de andre nordiske-baltiske landene kom vi 10. mai med en uttalelse om den seneste utviklingen i Georgia, hvor vi klart uttrykker vår bekymring og oppfordrer regjeringen til å endre kurs. Også gjennom innlegg i internasjonale fora som Europarådet har Norges syn kommet klart til uttrykk.
Den kommende tiden vil bli svært viktig for Georgias videre kurs. Fra norsk side vil vi fortsette å gi uttrykk for at vi håper å se Georgia som et fullt integrert medlem av den europeiske familien. Dette forutsetter at landets myndigheter etterlever grunnleggende forpliktelser knyttet til demokrati og menneskerettigheter.