Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1985 (2023-2024)
Innlevert: 06.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Kan statsråden gi en samlet oversikt i tabellform som viser hvor mye ulike land har gitt Ukraina i sivil og militær støtte siden Russlands invasjon 24. februar 2022?

Begrunnelse

Det blir i den norske debatten ofte hevdet, blant annet fra regjeringen selv, at Norge er ett av landene som gir mest i støtte til Ukraina – både totalt og per innbygger. Det har imidlertid ikke blitt gitt noe dokumentasjon på dette fra regjeringens side. Derimot er det ulike internasjonale sammenstillinger som viser det stikk motsatte – at Norge ligger langt bak hva sammenlignbare land så langt har gitt.
Jeg ønsker derfor en oversikt over de tallene regjeringen sitter på. Jeg ber om at oversikten blir delt inn i henholdsvis militær og sivil støtte, og at landenes eventuelle andel av multilateral støtte som blir gitt gjennom EU inkluderes. Dersom regjeringen i svaret også vil synliggjøre framtidige løfter og forpliktelser som enda ikke er realisert, bes det om at dette skilles ut i en egen oversikt.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Representanten ber om en oversikt over andre lands militære og sivile støtte til Ukraina. I mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1132 (2023–2024) 5. februar 2024, fra samme representant, opplyste jeg at norske myndigheter ikke lager egne oversikter over andre lands støtte til Ukraina.
Det er gode grunner til dette. Graden av åpenhet rundt ulike lands støtte varierer, særlig den militære støtten. Nye støttepakker kommer stadig til. Svingninger i valutakurser kan gi store utslag. Det kan være vanskelig å skille mellom løfter og faktisk utbetalt støtte. Det er også krevende å sammenlikne støtte gitt som bistand eller tilskudd og støtte gitt som lån med gunstige betingelser.
Internasjonale oversikter over ulike lands støtte – for eksempel det tyske Kiel-instituttets «Ukraine Support Tracker» – bør derfor ikke leses som en fasit. De kan imidlertid gi en pekepinn om innsatsen. Først og fremst kan de leses som en bekreftelse på at demokratiske land står sammen om å støtte Ukrainas forsvarskamp.
Med det femårige Nansen-programmet var Norge tidlig ute med et langsiktig støtteprogram for Ukraina. Regjeringen har benyttet seg av fleksibiliteten i Nansen-programmet til å framskynde bruken av midler. For 2024 har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke Ukraina-støtten med 7 mrd. kroner – 6 mrd. til økt militær støtte og 1 mrd. til økt sivil støtte, inkludert humanitær nødhjelp.
Som kjent inviterte statsministeren 30. april de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte om Norges framtidige støtte til Ukraina. Regjeringen ønsker å videreføre den tverrpolitiske, langsiktige forpliktelsen om å støtte Ukraina.