Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2005 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Besvart: 16.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Nå foregår forhandlingene om mandatet for en skattekonvensjon i FN. I forberedelse til forhandlingene har Norge vært tydelige på behovet for gode analyser av manglene i dagens internasjonale skattesystem.
Hvordan vil regjeringen gå frem for å bygge dette informasjonsgrunnlaget?

Begrunnelse

Norge har lenge vært en forkjemper for god problemforståelse, bred internasjonal dialog og kartlegging av hvilke fora som kan være relevante for utvikling av internasjonale skatteregler. Gjennomgående for dette engasjementet har vært viktigheten av å fremme utviklingslands behov, som del av innsatsen mot global ulikhet.

NOU 2009: 19 Skatteparadis og utvikling satte arbeid mot ulovlig kapitalflyt på dagsorden både i Norge og internasjonalt. Rapporten pekte særlig på behovet for bredt samarbeid om internasjonale standarder mot de skadelige strukturene i skatteparadis.

Norge var eneste land utenfor Afrika representert i høynivåpanelet mot ulovlig kapitalflyt i Afrika (Mbeki-panelet). Panelets rapport fra 2015 bidro til en stor utvidelse i problemforståelsen, spesielt hvordan mangler i internasjonale regelverk tilrettelegger for kapitalflukt. Under Norges presidentskap i FNs økonomiske og sosiale råd i perioden 2019–2020 tok Norge initiativ til høynivåpanelet for finansiell ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) sammen med Nigeria. Panelet la frem sin rapport i 2021, som pekte på mangelen på demokratisk legitimitet og åpenhet som svakheter ved dagens skattesamarbeid. Panelet anbefalte også en skattekonvensjon i FN som løsning.

Forhandlingene om en skattekonvensjon i FN har kommet som en reaksjon på den grunnleggende mangelen av inkludering i eksisterende skattesamarbeid. Med bakgrunn i initiativene nevnt her, bør Norge allerede ha en god forståelse av denne utfordringen. I kartleggingen av mulighetsrommet for en skattekonvensjon, må Norge fortsette å kjempe for at utviklingslands stemmer blir hørt, og deres egne analyser blir prioritert.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: I tråd med Hurdalsplattformen, viderefører Regjeringen Norges ambisjon om å bidra til lederskap innen internasjonalt skattesamarbeid og i kampen mot ulovlig kapitalflyt. Dette er knyttet til Regjeringens innsats mot ulikhet, og sees i sammenheng med å oppnå bærekraftsmålene.
Vi vil fortsette å jobbe for et globalt skattesystem som sikrer rettferdig og omfordelende skatteinngang i alle land. Det eksisterende internasjonale skattesamarbeidet er omfattende og støtter disse målene. En rammekonvensjon i FN om skatt kan gi merverdi til det eksisterende samarbeidet.
For at prosessen i FN skal ha bred legitimitet blant alle medlemsland, er det viktig at både arbeidet med mandatet for forhandlingene, og de kommende forhandlingene om rammekonvensjonen, bygger på et godt analytisk grunnlag som særlig kartlegger utviklingslandenes behov og prioriteringer på skatteområdet.
Av den grunn har Norge tatt til orde for en nærmere utredning av det eksisterende rammeverket for internasjonalt skattesamarbeid. Dette mener vi vil sikre at de videre forhandlingene omfatter temaer som er egnet for en rammekonvensjon som gir merverdi i det internasjonale skattesamarbeidet, og som kan støtte målet om å forbedre nasjonal ressursmobilisering for utviklingsland.
Ved å tilføre FN-prosessen grundige analyser, vil vi i tillegg kunne sikre en god problemforståelse slik at det utvikles løsninger som er målrettede. Dette er viktig for å sikre at det internasjonale skattesamarbeidet virker etter sin hensikt. Slik representanten viser til i sitt spørsmål, er dette i tråd med Norges mangeårige pådriverrolle for grundige analyser i alle internasjonale fora som jobber med internasjonale skattespørsmål og samarbeid.
Det internasjonale samarbeidet har utviklet seg raskt de siste 15 årene og særlig fra 2013. Samarbeidet om automatisk utveksling av opplysninger er utvidet, det er innført tiltak mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting som innføring av rentebegrensningsregler og styrking av skatteavtaler i G20/OECDs Base Erosion and Profit Shifting project (BEPS). BEPS-prosjektet følges opp i Inclusive Framework som har 146 medlemmer. Inclusive Framework har gjennom to-pilarprosjektet utviklet modellovgivning for en global minimumsskatt og en konvensjon om omfordeling av beskatningsrett til overskudd i store konsern til markedsstater.
I tillegg er det laget en ordning for forenklet anvendelse av armlengdeprinsippet for prising av markedsførings- og distribusjonstjenester i konsern (internprising) som er rettet mot utviklingsland. Dette er tiltak som stabiliserer det internasjonale skatterammeverket og som også utviklingsland kan dra fordel av. Også i FN har det blitt oppnådd fremskritt innen skattespørsmål, særlig rundt kapasitetsbygging og ressursmobilisering. FN har gode forutsetninger for å bidra på feltet med sin globale tilstedeværelse og brede kontaktapparat opp mot utviklingslands myndigheter.
Etter hvert som forhandlingene om en skattekonvensjon i FN beveger seg inn på substansielle og materielle forslag til mulige protokoller, er det viktig å bevare og ta utgangspunkt i de gode tiltakene som har blitt utviklet og gjennomført. En grundig analyse vil bidra til å identifisere de utfordringene utviklingsland har i å dra nytte av disse tiltakene, slik at det internasjonale skattesamarbeidet kan utvikle de løsningene som gir best resultat. Løsningene kan innebære kapasitetsbygging for å styrke skatteadministrasjonene i utviklingsland, styrking av nasjonal lovgivning eller målrettede tiltak i folkerettslige avtaler som skatteavtaler eller i en fremtidig rammekonvensjon i FN.
I dag finnes utredningskapasitet i internasjonale skattespørsmål først og fremst i OECD, Verdensbanken og det Internasjonale pengefondet. FN har mindre kapasitet til å gjennomføre slike utredninger, men svært god kapasitet til å gjennomføre kapasitetsbygging for å gi virkning til det internasjonale skattesamarbeidet. Fra norsk side er det ønskelig at disse fire organisasjonene benytter sine etablerte plattformer for samarbeid i utredningsarbeidet, slik som for eksempel Platform for Tax Collaboration. Norge har spilt inn dette som et konkret forslag, som i tillegg vil kunne utrede muligheten for synergier mellom multilaterale organisasjoner på feltet, og hvilke hensyn som bør tas til behovene til land i alle utviklingsstadier.