Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2028 (2023-2024)
Innlevert: 10.05.2024
Sendt: 13.05.2024
Besvart: 21.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kunne statsråden tenkt å foreta seg noe for å gi politiet flere verktøy til å bekjempe narkotikamisbruk/salg?

Begrunnelse

Problematikken rundt rusmiljøene blir stadig større i norske storbyer. Gjengene som selger blir hardere, og ifølge FHIs rapport om bruk av rusmidler er det stadig flere som bruker narkotika. Åpenlyst kjøp og salg av narkotika er blitt dagligdags i flere norske nabolag. Dette rammer beboere og næringsdrivende i områdene det pågår. Politiet opplever at de har mista verktøy i sin verktøykasse etter at Riksadvokaten har tolka politiske signal på sin måte.
I Bergen befinner det største åpne rusmiljøet seg i Vågsbunnen. Store ansamlinger blant rusmisbrukere har gjort nabolaget ubeboelig, og næringsdrivende har flyttet virksomheten fra området. Naboer i området føler seg fanget innimellom støy, bosslukt, sprøytespisser og urinering. Området er også blitt en markedsplass for kjøp og salg av narkotika der mennesker utenfor det aktive rusmiljøet også har tilgang til å handle.
Leder av politiet i Stor-Bergen fortalte nylig på et folkemøte at politiet ikke har anledning til å gripe inn i den ulovlige rusbruken, da nasjonale myndigheter ikke tillater dem å gå etter rusmisbrukere etter Riksadvokaten sine føringer. Han kunne også fortelle at politiet står i en krevende ressurssituasjon som gjør det vanskelig for dem å prioritere slike saker.
I en tid med økende ungdomskriminalitet er det viktig at myndighetene slår ned på kjøp og salg av narkotika. Dette for å hindre rekruttering til kriminelle gjenger. Det må ikke bli en generell oppfattelse at narkotika er legalisert noe det ikke er.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen er opptatt av å sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å kunne avdekke og motvirke bruk og befatning med narkotika. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se nærmere på strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål i lys av den siste tids rettsutvikling på området. Politiet har en viktig forbyggende rolle for å bekjempe narkotikakriminalitet.
Som en del av bakgrunnen for utredningen vises det til utvalgets mandat der det blant annet fremgår:
Den beskrevne rettsutviklingen har ført til at særlig førstelinjen i politiet har gitt uttrykk for at det hersker usikkerhet om hvordan regelverket for bruk av tvangsmidler skal praktiseres i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Det har også blitt argumentert for at det med gjeldende rettstilstand er krevende å avdekke rusmiddelbruk blant unge, og at politiet dermed ikke har gode nok muligheter for å sette inn tiltak for å motvirke slik rusmiddelbruk. Andre aktører har vist til at Høyesteretts avgjørelser ikke avklarer hvem som skal anses som rusavhengig, og hvordan dette skal avgjøres, se blant annet rapporten «Rus og menneskerettigheter» fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som ble publisert 21. september 2022.
Utvalget skal avgi sin utredning i form av en NOU innen 12 måneder etter oppstart av arbeidet. Jeg viser for øvrig til mandatet i sin helhet for en nærmere beskrivelse av utredningen. Jeg ser frem til å motta Rushåndhevingsutvalgets rapport om kort tid.
Jeg minne om at bekjempelse og forebygging av kriminalitet og rusmisbruk ikke er en oppgave for politiet alene. Flere samfunnsaktører har også viktige roller og ansvar i det forebyggende arbeidet. Regjeringen er opptatt av å forbedre det tverretatlige arbeidet med rusforebygging. Målet er å forebygge, å oppdage rusproblematikk tidlig og at mennesker med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner. Samtidig vil regjeringen gå imot en generell avkriminalisering av narkotika.