Sivert Bjørnstad (FrP): Når regjeringen oppdaterer parameterne i tillitsreformen for offentlig sektor etter hvert som den utvikler politikk og iverksetter politiske vedtak, vil det komme ut med plusstegn (styrket tillit) eller minustegn (svekket tillit) hvis man legger til delvis reversering av domstolsreformen, stikk i strid med en rekke råd fra tunge, faglige, offentlige instanser?
Begrunnelse
Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett at man vil delvis reversere domstolsreformen, ved å fisjonere fem tingretter ut av dagens struktur. Dette på tross av en rekke advarsler fra tunge, offentlige fagmiljø. Regjeringen har imidlertid valgt å se bort fra dette, på tross av at man har lovet en tillitsreform for offentlig sektor hvor målet ifølge regjeringens nettsider er
"(...) å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. For å få til dette må vi jobbe mer med å øke tilliten innad i offentlig sektor."
Videre står det at:
"Tillitsreformen er ikke en tradisjonell reform som er styrt fra toppen. Forventningene skal komme fra toppen, mens løsningene skal komme nedenfra."
De "nedenfra" har sagt klart fra om hva de mener om en reversering av domstolsreformen. Tidligere Barneombud, Inga Bejer Engh har uttalt at:
"Ved å reversere domstolsreformen styrker man ikke rettssikkerheten, man svekker rettssikkerheten, og det gjelder særlig for barn og unge".
Domstolsadministrasjonen sier at:
"Gjennom bedre ressursutnyttelse har saksbehandlingstiden i domstolene gått ned, og i de nye og større rettskretsene er en rekke aktiviteter på gang for å utvikle fagmiljøene både for dommerne og andre medarbeidere i domstolene".
Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelse at:
"Det rapporteres om bredere fagmiljøer blant dommerne med mer enhetlig praksis som resultat. Lokale forskjeller er minsket, forutsigbarheten tilsvarende styrket. Det vises til at domstolene synes mer effektive,(...)"
Sorenskriverne ved tingrettene som nå blir splittet er samstemte i sin motstand mot forslaget. De sier 13. mai at:
«Vi mener at dette er et dårlig forslag som ikke bør følges opp».
Videre skriver de at:
«Forslaget har ikke vært sendt på høring, og ingen har fått uttale seg om en helt ny måte å organisere de berørte tingretter. Dette gir lite demokratisk behandling av forslaget, og det er reelt sett ikke gitt mulighet for innspill fra verken ansatte, aktører eller lokalsamfunnene som blir berørt».
Det kan jo virke noe paradoksalt at de som har skoene på, som virkelig er de "nedenfra" som skal komme med løsningene, som regjeringen så fint skriver på sine nettsider om tillitsreformen, ikke blir hørt i det hele tatt.