Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvilke endringer i norsk energipolitikk ville det kreve hvis vi skulle innføre «energieffektivisering først» som prinsipp?

Begrunnelse

Viser til notatet «Mål om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030» som ble oversendt fra NVE til Energidepartementet den 19. februar 2024.
NVE trekker her frem flere gode argumenter for en økt satsing på energieffektivisering i Norge:

- Bidrar positivt til kraftsystemet ved å styrke kraftbalansen og redusere effektbehovet på kalde vinterdager.
- Virkningen av energieffektivisering er sterkest i de befolkningstette områdene med stram kraftbalanse.
- Energieffektivisering er en måte å styrke kraftbalansen på i Norge som ikke medfører nedbygging av natur.
- Beregninger i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 viste at 8 TWh energieffektivisering isolert sett bidrar til reduserte gjennomsnittlige norske kraftpriser med 4-5 øre/kWh i analyseåret 2040.

Jeg mener dette er gode grunner til en endring av energipolitikken i Norge slik at vi setter energieffektivisering først.

Svar

Terje Aasland: For å kunne vurdere konsekvensene for norsk energipolitikk ved innføringen av et slikt prinsipp må det være klare rammer for hvordan og i hvilke sektorer prinsippet skal innføres. I EUs energieffektiviseringsdirektiv av 2023 (EED 2023) løftes «energieffektivisering først»-prinsippet opp som et sentralt element, og det stilles egne krav til medlemslandene om hvordan prinsippet skal følges opp. Energidepartementet jobber fremdeles med å vurdere innholdet i EED 2023, så dette er i så fall noe jeg må komme tilbake til.
Jeg vil samtidig understreke at regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. En forutsetning for å lykkes med målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050 er at vi bruker samfunnets ressurser effektivt, også på energiområdet. Energieffektivisering er bra for den enkelte og bra for samfunnet. I fjor høst la vi frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi som setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tiden som kommer. Handlingsplanen presenterer flere virkemidler som vil bidra til å utløse mer energieffektivisering, inkludert særskilte krav og målrettede informasjonstiltak.
Bygg står for en høy andel av strømforbruket og bidrar også til effekttopper i strømnettet på vinteren når det er kaldest. Det er derfor særlig viktig å innrette virkemiddelpolitikken slik at energieffektive og energifleksible løsninger gjennomføres når beslutninger som angår energibruk i bygg tas. Regjeringen vil blant annet gjennomgå byggteknisk forskrift og forbedre energimerkeordningen. Staten eier en stor bygningsmasse, og i de statlige fellesføringene for 2024 fremgår det at departementer og underliggende virksomheter skal gjøre systematiske vurderinger av egen energibruk og ta i bruk lønnsomme energieffektive løsninger, samt øke energifleksibiliteten der dette er relevant. Videre stilles det krav om at statlige byggeprosjekter skal planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard, og regjeringen vil stille krav til at statlig sektor som hovedregel anskaffer energieffektive produkter og tjenester.
Regjeringen tar også grep for at industri og næringsliv i større grad skal gjennomføre lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Det vil stilles krav om at foretak med størst energiforbruk regelmessig gjennomfører energikartlegginger. Videre vil det utredes om flere anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelsen av overskuddsvarme, og strengere krav om gjennomføring av lønnsomme tiltak skal også utredes.
Regjeringen har styrket de økonomiske støtteordningene til energitiltak rettet mot husholdninger, bedrifter og kommuner gjennom tildelinger til Enova og Husbanken. I statsbudsjettet for 2024 er bevilgningene til Enova økt med 880 mill. kroner for å styrke Enovas satsing på energitiltak. Regjeringen har også videreført og styrket Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 mill. kroner i 2024. Regjeringen er opptatt av at ordningen bidrar til at blant annet husholdninger med lavere inntekter også kan få mer energieffektive boliger og Husbanken har gjennom tildelingsbrevet fått en føring om at kommunalt eide utleieboliger skal prioriteres i ordningen.
Tiltakene jeg her lister opp er kun et utvalg av virkemidler regjeringen jobber med å iverksette som vil sette energieffektivisering enda tydeligere på agendaen. Samtidig er regjeringen tydelig på at om vi skal nå målene våre må vi også bygge mer nett og kraftproduksjon.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar