Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): DSB utarbeidet i 2019 en rapport som foreslo en lang rekke tiltak for å bedre beredskapen i forhold til skogbrann.
Hvordan har justisministeren fulgt opp disse anbefalingene; hvilke tiltak er gjennomført, og mener justisministeren at Norge er godt forberedt dersom det oppstår tørke og stor skogbrannfare i løpet av de nærmeste månedene?

Begrunnelse

MDG viser til DSB sin rapport "Beredskapsanalyse skogbrann" fra 2019.
I oppsummeringskapittelet skriver DSB blant annet: Beredskapsanalysen definerer dimensjonerende skogbrann og påpeker svakheter, mangler og usikkerhet ved dagens beredskap...Det er avdekket et gap mellom nødvendig beredskap for
å håndtere dimensjonerende skogbrann (nivå 2) og dagens beredskap i analysen...Nasjonale myndigheter må ta stilling til om - og i tilfelle hvilke - tiltak som skal iverksettes for å fylle gapet.
«Vi mangler nasjonal ledelse med kompetanse og myndighet»
«Har vi mekanismer for å ta de tøffe valgene?»
(uttalelser på analyseseminaret)
Alternativt må ambisjonsnivået for hva slags skogbranner som skulle kunne håndteres, senkes til det som er nivå 1 i denne analysen. Da aksepterer man i praksis risikoen knyttet til at man ikke kan håndtere mer alvorlige skogbranner enn dette.

Svar

Emilie Mehl: Hovedspørsmålet som stilles i DSBs beredskapsanalyse om skogbrann fra 2019, er i hvilken grad vi i Norge er rustet til å møte fremtidens skogbranner. Ifølge analyserapporten har vi en velfungerende beredskap ut fra skogbrannene vi har opplevd i Norge til nå. Rapporten påpeker imidlertid svakheter særlig knyttet til koordinering og ledelse av flere store samtidige skogbranner, som kan forventes i fremtiden. De foreslåtte tiltakene i rapporten dreier seg ikke om endringer i den ordinære kommunale organiseringen av brannberedskapen, men om å øke evnen til å koordinere og prioritere ressurser i akutte situasjoner hvor behovet for innsats overstiger den lokale kapasiteten. Regjeringen la 22. mars 2024 frem Meld. St. 16 Brann- og redningsvesenet – nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet. Med denne meldingen legger regjeringen til rette for at Norge skal ha et brann- og redningsvesen som er i stand til å håndtere fremtidige utfordringer, blant annet klimaendringer, både innenfor eget sektoransvar og i samarbeid med andre nødetater og beredskapsaktører.
Brann- og redningsvesenet er den mest desentraliserte nødetaten i Norge. Den kommunale organiseringen sikrer nærhet til innbyggerne, lokalkunnskap og rask bistand når befolkningen trenger hjelp, både i byene og i distriktene. Den desentraliserte organiseringen er brann- og redningsvesenets fortrinn. Kombinasjonen av heltids- og deltidspersonell ivaretar behovet for fleksibilitet og rask respons i hele landet. I den nevnte stortingsmeldingen bygger regjeringen videre på disse kvalitetene.
I stortingsmeldingen foreslår regjeringen en rekke tiltak som kan bidra til å videreutvikle skogbrannberedskapen. Regjeringen vil for eksempel vurdere om DSB skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store ekstraordinære eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort. Regjeringen vil utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brann- og redningsområdet som kan bidra til å gi bedre oversikt over nasjonale utfordringer og behov innen områder som krever betydelig spisskompetanse og utstyr, som blant annet skogbrann. En slik analyse vil danne grunnlag for å sikre nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet. Regjeringen vil også sørge for å ha tilstrekkelig skogbrannhelikopterberedskap med tilhørende lederstøtte for slokking av skogbranner. For å være best mulig forberedt til å håndtere store nasjonale hendelser eller kriser, er det nødvendig å samarbeide og øve på tvers av ansvarsområder. Regjeringen vil bidra til mer øving mellom brann- og redningsvesenet, Forsvaret, Sivilforsvaret, helsetjenesten og politiet for å sikre bedre samhandling ved krisehendelser.
Mange kommuner har inngått lokale og regionale samarbeidsavtaler for å møte utfordringer som det ikke kan forventes at alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere alene, eller hvor det enkelte brann- og redningsvesen har begrensede ressurser. Regjeringen mener det er kommunene selv som er nærmest til å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å etablere samarbeid med andre. Regjeringen vil at eventuelle regionale samarbeid skal baseres på frivillighet mellom selvstendige brann- og redningsvesen og på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommuner som etablererer samarbeid innenfor et større område eller region kan vurdere om det ved større hendelser bør gis fullmakter til en leder av samarbeidet, utover eget brann- og redningsvesen. Det kan for eksempel bety at den enkelte brannsjef som er innkalt i redningsledelsen i den lokale redningssentral (LRS) får fullmakter på vegne av flere brann- og redningsvesen i forbindelse med større hendelser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar