Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2097 (2023-2024)
Innlevert: 22.05.2024
Sendt: 23.05.2024
Besvart: 03.06.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Stortinget har nettopp vedtatt en kvotemelding og dette burde ha vært ryddet opp i når en behandlet denne, men så ble ikke gjort.
Vil statsråden ta initiativ til å rydde denne forskjellsbehandlingen av veien, slik at fiskerne som har fått kvoter gjennom denne ordningen får samme driftsgrunnlag og muligheter som andre fiskere?

Begrunnelse

Dagens fiskere utgjør i dag et A og et B lag. A laget er de som sitter på kvoter som er omsettelig og B laget er de som har rekrutteringskvoter.
I Soria Moria II som dannet grunnlaget for Stoltenberg-regjeringen fra 2009 – 2013 sto dette:
Fiskerimyndighetene skal løpende vurdere behovet for å tildele nye fiskerettigheter for å sikre rekrutteringen av unge fiskere, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske hensyn.
Konsekvensene av dette punktet var at en skapte et B-lag, som i stor grad ble innlemmet i et annet B-lag, gruppen under 11 meter og manglende muligheter til sammenslåing gjennom strukturordninger.
Siden ordningens første år i 2009 er det tildelt 122 rekrutteringskvoter til unge fiskere.
SENTRALT i B-lag karakteriseringen står dette i forskriften § 5:

«Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 skal ikke senere kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet. Deltaker adgangenes hjemmelslengde for kvotetildeling skal fastsettes ut fra fartøyets faktiske lengde pr. 1. juni 2013, men ikke større enn 14,99 meter.»

Siste tildeling av deltageradgang var i 2018 med virkning fra 2019, som innebærer at disse fartøyene nå har vært i drift som gruppe I båter mellom 15 og 5 år. Presumtivt. Det innebærer videre at ingen av de utvalgte få nå vil kunne selge seg ut og ta kjapp gevinst uten å ha driftet i minst 5 år.
De som sitter på kvoter gitt gjennom denne rekrutteringsordningen har ikke den samme sikkerheten når de trenger kapital for fornying etc., rentene blir høyere og i tider som nå hvor ressurstilgangen er mindre vil disse raskere oppleve økonomiske utfordringer.
Det er ingen nedside forbundet med å rette opp denne urimelige forskjellsbehandlingen. Det vil ikke bli økt press på bestandene, det vil ikke bli færre eller flere fartøy og fiskere på feltene. Det eneste som vil endre seg er at en gruppe på 122 fartøy vil ha samme tilgang til kapital som de øvrige og vil få bedre økonomi i driften sin.
I dag har en avviklet ordningen med tildeling av deltageradganger og erstattet med en kvotebonusordning, og tiden er kommet for å rydde opp i forskjellsbehandlingen.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Representantens spørsmål gjelder de såkalte deltakeradgangene i rekrutteringsøyemed (rekrutteringskvotene) som departementet utlyste årlig i lukket gruppe i perioden 2009-2018. Denne ordningen er erstattet av dagens ordning med rekrutteringskvotebonus i åpen gruppe.
Bakgrunnen for rekrutteringskvotene var at høye priser gjorde det vanskelig for unge fartøyeiere å etablere seg i lukket gruppe, med mindre de var arvinger til et fiskebåtrederi. Ved å tildele rekrutteringskvoter i lukket gruppe til noen unge fartøyeiere, ville en gi disse mulighet til større inntekter fra fiske og dermed et bedre grunnlag for å etablere seg på sikt. Departementet valgte derfor å sette av en liten andel av det totale kvotegrunnlaget med det formål å kunne tildele rekrutteringskvoter vederlagsfritt.
Den opprinnelige innretningen på ordningen var at en årlig skulle lyse ut 10 nye rekrutteringskvoter i lukkede fiskerier etter bestemte kriterier. Tildelte rekrutteringskvoter skulle så retildeles årlig til samme fartøyeier så lenge vedkommende fortsatt eide et fiskefartøy og fylte de alminnelige vilkårene for å delta i det aktuelle fisket. Dette innebar at det totale antallet rekrutteringskvoter økte fra år til år så lenge ordningen varte.
Rekrutteringskvotene var populære, og antall søknader ble ikke uventet mange flere enn utlyste kvoter. Departementet vurderte derfor tildelingskriteriene nøye i forbindelse med hver årlig tildeling, og gjorde etter hvert flere endringer for å gjøre ordningen mest mulig rettferdig. Det var imidlertid hele tiden en klar forutsetning at rekrutteringskvotene ikke skulle kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet, slik representanten etterspør. Formålet med ordningen var nettopp å gi unge fartøyeiere mulighet til større inntekt fra fiske gjennom økt kvotegrunnlag, ikke at de skulle få inntekter ved å selge seg ut av fisket.
Jeg mener at representanten snur saken på hodet når han antyder at fartøyeiere som disponerer rekrutteringskvoter utgjør et B-lag. Tvert imot har disse fått en stor fordel i forhold til alle andre unge fartøyeiere som ikke har vunnet fram i utlysningsrundene. Andre unge fartøyeiere er i stedet henvist til å investere betydelige summer i kvotegrunnlaget hvis de vil etablere seg i lukkede fiskerier, f.eks. ved å kjøpe fiskefartøy for fortsatt drift i lukket gruppe. Denne muligheten har for så vidt også fartøyeierne som disponerer rekrutteringskvoter, men de er i tillegg i den gunstige posisjon at de er tildelt et kvotegrunnlag vederlagsfritt i rekrutteringsøyemed, som vil kunne gi dem økte årlige inntekter dersom de velger å fortsette i fiskeryrket.
Endringen som representanten etterspør vil for øvrig også innebære en endring i ettertid av reglene rundt utlysning av rekrutteringskvoter, i strid med hva Stoltenberg II-regjeringen og Solberg-regjeringen fastsatte i de årlige utlysningsforskriftene. Dette er ikke uten videre enkelt. Representantens forslag har videre den ulempen at det totale kvotegrunnlaget som årlig avsettes til rekrutteringskvoteordningen, ikke vil bli redusert over tid, noe som vil være til ulempe for øvrige fartøyeiere som har måttet investere i kvotegrunnlaget.
Det er på denne bakgrunn ikke aktuell politikk for meg å gjennomføre en slik endring i regelverket som representanten etterspør.