Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Stemmer det at Norge har fått forespørsler om å overta OSSE-formannskapet i 2027 og 2028, og er den norske regjeringen åpen og beredt for å ta et slikt ansvar?

Begrunnelse

I en urolig verden må Norge og våre demokratiske likesinnede stå opp for en regelstyrt verdensorden basert på folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter.
Regjeringen Solberg tok sin del av ansvaret ved å søke og sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd, hvor vi som land var en positiv bidragsyter.
Tilsvarende har Organisasjon for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) en viktig rolle for å bygge bro mellom land i øst og vest, og for å fremme utvikling av sterke og levedyktige demokratier. Som medlem av OSSEs parlamentarikerforsamling har jeg med egne øyne sett hvor mye godt arbeid som gjøres med relativt begrensede ressurser.
Jeg har hørt at Norge er blitt forespurt om å overta formannskapet i 2027 og 2028 og ønsker å vite den norske regjeringens posisjon på en slik potensiell eller faktisk forespørsel.

Svar

Espen Barth Eide: Norge har vært med i OSSE-samarbeidet siden Helsinki-erklæringen ble undertegnet i 1975. OSSE er ikke en arena for likesinnede stater – organisasjonen ble etablert for å sikre dialog mellom øst og vest under den kalde krigen.
Sikkerhetsorganisasjonen OSSEs definisjon av sikkerhet omfatter også demokratisk utvikling og menneskerettigheter. Manglende etterlevelse av OSSE-forpliktelsene de siste årene har økt usikkerheten og redusert stabiliteten i det euroasiatiske området. Heldigvis pågår fortsatt mye arbeid i regi av OSSE, selv om Russland og enkelte andre stater holder OSSE som gissel for egne interesser. Dette gjør arbeidet i en konsensusorganisasjon svært vanskelig.
Når verden er urolig, må vi bruke mer av samfunnets ressurser på forsvar og nasjonal beredskap. De internasjonale rammebetingelsene gjør at regjeringen har styrket vårt forhold til NATO og prioriterer å øke vår forsvarsevne. Samtidig har den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen heller ikke redusert behovet for diplomati.
OSSE er en potensielt relevant diplomatisk arena for å løse konflikter i våre nærområder. Her kan vi også motvirke russiske narrativer og fremme faktabaserte perspektiver. Dette gjør OSSE til en viktig plattform for å utfordre russisk desinformasjon og propaganda – med Russland til stede. Hver uke er vi tydelige på hva vi mener om Russlands angrepskrig mot Ukraina, og uttrykker vår støtte til Ukrainas forsvar av eget territorium.
Den norske støtten til OSSE er derfor solid, både økonomisk og gjennom personell vi har stilt til disposisjon for organisasjonen.
De siste årene har dessverre også rent administrative saker i OSSE blitt politisert. Prosessen er i gang for å finne aktuelle formannskapsland etter 2025, når Finland skal lede OSSE. Spørsmålet om formannskapsland kobles til vedtak av organisasjonens budsjett og rekruttering til tidsbegrensede lederstillinger. Det foregår sonderinger i Wien om dette nå. Arbeidet styres av Malta som har formannskapet i år.
Norge hadde OSSE-formannskapet i 1999, for 25 år siden. Formannskapet følger ikke en fast rotasjon blant OSSEs 57 medlemsland, men det er naturlig at Norge på et tidspunkt igjen påtår seg dette ansvaret. Å påta seg et OSSE-formannskap er krevende både når det gjelder tid, økonomi og personell.
Representanten er opptatt av OSSE, at Norge skal ta ansvar og viser til Solberg-regjeringen. Da er det verdt å minne om at Solberg-regjeringen 21. april 2017 i pressemeldinger på norsk og engelsk, under overskriften «Norge tar sikkerhetspolitisk ansvar i Europa», bekjentgjorde at regjeringen ville påta seg OSSE-formannskapet i 2020. Få måneder senere valgte den samme Solberg-regjeringen, kort tid før formannskapet formelt skulle vedtas, å trekke Norges kandidatur.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar