Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2143 (2023-2024)
Innlevert: 28.05.2024
Sendt: 29.05.2024
Besvart: 06.06.2024 av energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): I godkjent endret utbyggingsplan for Snøhvitfeltet og i anleggskonsesjonen for elektrifisering av Melkøya har regjeringen inntatt følgende vilkår: «Rettighetshaverne skal, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget.».
Hvorfor er denne avgrensningen til «periodevis drift» inntatt, og hvordan skal den forstås?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål nr. 1960 av 3. mai hvor jeg registrerer at jeg ikke får noe svar på hvordan regjeringen ser for seg at en avtalebasert løsning om drift av gasskraftverk kan opprettes innenfor legale rammer, og samtidig tjene det formålet som er blitt kommunisert: å pumpe energi inn i Finnmark for å holde prisene nede i det fall regjeringen ikke lykkes å få idriftsatt godt over 3 twh ny kraftproduksjon der innen 2030.
Så for å angripe problemstillingen på en ny måte tillater jeg meg å stille et mye mer konkret og avgrenset spørsmål.
Finansministeren har tidligere uttalt at:

«Ingenting av dagens kraft i Finnmark skal gå til å elektrifisere Melkøya, det skal være ny kraft. Dersom vi ikke får ny kraft inn så skal dagens gasskraftverk fortsatt benyttes.»

På denne bakgrunn synes det merkelig å ha inntatt et vilkår om at en avtalebasert løsning kun skal være knyttet til «periodevis drift».

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det representanten spør om framgår av vedtak fra departementet i tilknytning til Snøhvit Future-prosjektet. I anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelsen står det bl.a.:

«Område Nord, som omfatter området fra og med Ofoten og nordover inkludert Finnmark, er et område med lite fleksibilitet og med flere lag med nettbegrensninger. I dag er Finnmark i kraftbalanse over året, men har et effektunderskudd som krever import gjennom vinteren. Dersom en stor andel av planene om nytt forbruk blir realisert uten at det samtidig etableres vesentlig ny kraftproduksjon, vil det ifølge Statnett medføre en fundamental endring av kraftsystemet i nord. Departementet setter derfor vilkår om at rettighetshaverne tidligst 1. januar 2030 kan øke sitt effektuttak utover det de har rett til å ta ut i dag, med mindre departementet bestemmer noe annet. Dersom hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger, for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget i 2033, om hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig. Det settes vilkår om at rettighetshaverne skal medvirke til en slik avtalebasert løsning. En avtalebasert løsning kan for eksempel være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder eller at staten overtar anlegget. En vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028.»

Det er altså hensynet til kraft- og/eller effektbalansen i perioden etter 2030 som ev. gjør at departementet vil gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger, herunder når drift ved det eksisterende energianlegget vil være aktuelt.