Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2147 (2023-2024)
Innlevert: 29.05.2024
Sendt: 29.05.2024
Besvart: 06.06.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvordan vurderer finansministeren dagens skatteregler for sparebankers anvendelse av overskudd, og tror finansministeren reglene kan bidra til å redusere sparebankenes bidrag til allmennyttige formål?

Begrunnelse

Sparebanker over hele Norge deler sitt overskudd med samfunnet gjennom utdelinger til allmennyttige formål. Sparebanker som har mulighet til å gi kundeutbytte får skattefradrag for kundeutbyttet, mens utdelinger til allmennyttige formål ikke gir skattefradrag. Denne forskjellsbehandlingen gjør at det blir mindre igjen til allmennyttige formål enn det kunne ha vært, og kan stille sparebanker som ikke kan gi kundeutbytte i en dårligere konkurransesituasjon.
Sparebanker uten egenkapitalbevis har en egenkapital som består av samfunnskapital som ikke tilhører bestemte eiere. Samfunnskapitalen er blitt tilført banken ved etablering med tillegg av årlig oppbygging gjennom en andel av overskuddet fra bankens drift. Slike banker anvender overskuddet til å gi bidrag til allmennyttige formål, gjerne lokalt, for å gi tilbake til de som har bygget opp samfunnskapitalen historisk sett. Sparebanker med egenkapitalbevis har på sin side egenkapital som delvis består av samfunnskapital og delvis eierandelskapital, og kan i tillegg til allmennyttige bidrag, dele ut kundeutbytte.
Å benytte samfunnskapitalen til å gi kundeutbytte gir skattefradrag for sparebanken på 25 prosent, som er selskapsskattesatsen for finansforetak, mens tildelinger til samfunnsnyttige formål, som samfunnskapitalen opprinnelig var tiltenkt, altså ikke gir skattefradrag. Begrunnelsen for skattemyndighetenes vurdering er at kundeutbytte er utgift til inntektservervelse, blant annet fordi det skaper kundelojalitet. Men det samme kan man godt si om tildelinger til allmennyttige formål, ettersom kunder også oppgir dette som et viktig moment for tilknytning til en bank. Resultatet av skattemyndighetenes regelfortolkning er at bidrag til allmennyttige formål kommer i disfavør, og slike tildelinger reduseres.
Utbetaling av kundeutbytte fra sparebanker med egenkapitalbevis har vært mulig siden 2016. At kundeutbytte gir skattefradrag har vært uttalt fra skattemyndighetene siden 2019. Dette økte skattefradraget reduserer betalbar skatt, øker overskuddet og gir høyere avkastning til eierne. Men skattefradrag er altså avskåret for sparebanker som kun deler ut til allmennyttige formål. Det ønskes i svaret en vurdering av om finansministeren mener ordningen slik den fungerer i dag gir like konkurransevilkår.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Det er ikke gitt særregler for skattemessig behandling av sparebankers anvendelse av overskudd. Fradragsretten for kundeutbytte og den manglende fradragsretten for gave er utslag av generelle skatteregler. Tilsvarende følger det av skattereglene at kundeutbytte er skattepliktig inntekt for kunden, og gave er skattefri inntekt for gavemottakeren.
Når det gjelder spørsmålet om reglene bidrar til å redusere sparebankens bidrag til allmennyttige formål, og om det er like konkurransevilkår, viser jeg til at sparebankutvalget skal levere sin utredning innen 27. september i år. Det følger av mandatet at utvalget blant annet skal se på regelverket for kundeutbytte, herunder sparebankenes avveining mellom utdeling av kundeutbytte og gaver til allmennyttige formål. Det hører også under utvalgets mandat å vurdere hvordan bankvirksomheten best kan støtte opp om allmennyttige samfunnsmessige formål og vurdere behov for regelverksendringer som ivaretar konkurransen i bankmarkedet.
Jeg mener derfor det er hensiktsmessig å avvente besvarelsen av disse spørsmålene til sparebankutvalget har levert sin utredning.