Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2274 (2023-2024)
Innlevert: 11.06.2024
Sendt: 12.06.2024
Besvart: 19.06.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Alle elever skal ha tilgang på gode læremidler, det gjelder også de som trenger de universell utformet. Det er ikke godt nok i dag, og stadige tilbakemeldinger viser at man ikke oppfyller kravene, noe også UU tilsynet har påpekt. Nå kan det synes som man vil ta universell utforming ut av WAD- direktivet, og det er stor bekymring i flere miljø for konsekvensene det får for elevenes rett til å få delta i undervisningen.
Hvordan har statsråden tenkt at man skal sikre universell utforming av digitale læremidler om de tas ut av WAD?

Begrunnelse

Utdanningsdirektoratet skal utrede støttesystem for å hjelpe kommunene med å tilby gode digitale læremidler. Bakgrunnen slik vi oppfatter det, er at forlagene ikke har klart å følge reglene for universell utforming, noe som gjør at svaksynte og blinde elever ikke får tilgang til læremidlene som andre. Blindeforbundet er sterkt bekymret, og mener at man i stedet for å fokusere på hvordan vi kan sikre at reglene blir fulgt, så ber utdanningsdirektoratet advokater utrede muligheten for å gi unntak, slik at dette ikke lenger blir ulovlig. Forbundsleder i Norges Blindeforbund utrykker det slik:

«Dette er et svik mot elever som trenger universelt utformede digitale læremidler for å få den samme undervisningen som de andre, slik at man kan få jobber som alle andre senere i livet.»

Det er behov for en avklaring på hvordan man jobber med dette, og hvordan vi sikrer at tilgang på universelt utformede læremidler blir bedre, ikke svekkes.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: I Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole redegjør regjeringen og KS for at det er utfordrende og ressurskrevende for kommunene å vurdere personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming av læremidler. I forbindelse med arbeidet med strategien gjennomførte Utdanningsdirektoratet en analyse som viser at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt at alle kommunene må vurdere de samme digitale læremidlene og dermed utføre parallellarbeid. Å gjøre deler av dette arbeidet i fellesskap vil opplagt være fornuftig.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede en eller flere felles støttetjenester for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Utdanningsdirektoratet har derfor lyst ut et oppdrag om å utrede hvordan det best kan etableres en eller flere felles støttetjenester for ivaretakelse av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming for digitale læremidler og læringsressurser innen barnehage- og skolesektoren.
Utgangspunktet her er altså å utrede hvordan eventuelle støttetjenester i størst mulig grad kan ivareta personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og læringsressurser. Hensikten er ikke å endre eller svekke regelverket eller elevenes rettigheter på noen av disse områdene, men å bedre regelverksetterlevelsen.
Samtidig står det i oppdraget at utredningen blant annet skal belyse fordeler og ulemper med ulike alternativer, juridiske hindringer og hvilke endringer som eventuelt må gjøres i nasjonalt regelverk. Et regelverk vil alltid ha mange ulike elementer, for eksempel rettigheter og plikter – men også for eksempel bestemmelser om håndheving, som tilsyn og lignende. Dersom utredningen avdekker at det ligger store hindre for ivaretakelsen av elevenes interesser i selve regelverket, er det viktig at dette blir belyst. Jeg synes derfor det er prinsipielt viktig at et slikt punkt er med i utredningen.
Oppdraget skal utføres i tråd med utredningsinstruksen. Synspunkter fra organisasjoner som representerer ulike grupper elever, som for eksempel Blindeforbundet, vil være viktige for å belyse både positive og negative virkninger av ulike tiltak.
Utdanningsdirektoratet skal gjøre sin vurdering av utredningen og oversende denne til departementet innen 15. desember 2024. Etter det vil jeg vurdere forslagene og begrunnelsen for disse, og ta stilling til anbefalingene.
Når det gjelder universell utforming spesielt, så vil jeg minne om at dette er regulert i Likestillings- og diskrimineringsloven, som ligger til Kulturdepartementet, og gjennom forskrift om universell utforming av IKT, som ligger til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Likestillings- og diskrimineringsloven gir både rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter og plikter for offentlige og private virksomheter til universell utforming av IKT. Opprinnelig var ikke grunnopplæringen omfattet av bestemmelsene om universell utforming av IKT, men ble omfattet av lovverket for nye løsninger fra 2018, og for alle løsninger fra 2021. Så vidt jeg kjenner til er det få andre land i Europa som har inkludert grunnopplæringen i det generelle regelverket om universell utforming av IKT på den måten vi har gjort det.
Web Accessibility Directive (WAD) er innlemmet i norsk regelverk gjennom Likestillings- og diskrimineringsloven. Dette er EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner. WAD stiller i stor grad samme krav som allerede gjaldt for nettløsninger og apper, men innfører også flere nye krav. Selv om Norge var pålagt som en konsekvens av EØS-avtalen å innlemme WAD, var det et norsk valg å også omfatte barnehage og skole i de nye bestemmelsene som ble innført i Likestillings og diskrimineringsloven fra 1. februar 2024.
Tilsynet for universell utforming av IKT ved Digitaliseringsdirektoratet la i år fram en rapport som oppsummerer deres tilsynsaktivitet i grunnopplæringen i 2023. Tilsynene viser at leverandørene ikke utnytter handlingsrommet i regelverket til å møte ulike brukerbehov med alternative sløyfer, parallelle spor og mulighet for brukertilpassing innen en og samme løsning. I rapporten konkluderer tilsynet blant annet med at manglende universell utforming av digitale løsninger truer retten til likeverdig opplæring, og at det er utfordrende for kommunene å sikre universell utforming av ikt ved innkjøp av digitale løsninger.
Tilsynet har en rekke forslag til tiltak for å bøte på disse utfordringene. Noen av disse tiltakene var allerede fulgt opp gjennom Strategi for digital kompetanse og infrastruktur.
Vi har også sett at det har skjedd en positiv utvikling de senere årene, blant annet på grunn av den oppmerksomheten disse spørsmålene har fått, både i media, gjennom tilsynsaktiviteten Digitaliseringsdirektoratet gjennomførte i 2023, klagesaker til Likestillings- og diskrimineringsnemda og oppmerksomhet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Blant annet har produsentene intensivert arbeidet sitt med å utvikle gode standarder og veiledninger om hvordan digitale læremidler i praksis utformes universelt på best mulig måte.
Avslutningsvis, vil jeg peke på at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet. Jeg vil fortsette dialogen med de departementene som har ansvar for regelverket om universell utforming av IKT. Mitt utgangspunkt for denne dialogen vil alltid være å bedre vilkårene for elevenes læring og å finne gode løsninger. Å finne gode løsninger vil også kunne bety å diskutere endringer i regelverket dersom det er behov for det, men jeg har ingen konkrete planer om dette nå. Jeg vil heller ikke forskuttere hva utredningen fra Utdanningsdirektoratet vil komme til å si.
Jeg mener med dette at vi synliggjør både den omfattende innsatsen vi legger ned på området, og at intensjonen med arbeidet er å sikre og styrke tilgangen på universelt utformede læremidler for alle elever.