Marius Arion Nilsen (FrP): Hvordan vil finansministeren sikre at de milliardene som investeres i havvindutbygging faktisk kommer norske arbeidsplasser til gode og ikke bare går til lavkostnadsland, når statssekretær i Energidepartementet påpeker at EU-regelverk hindrer norske leverandører i å bli prioritert, og hvordan kompensere for enkelte særskatter som formueskatten som forverrer norskeide bedrifters konkurransekraft?
Begrunnelse
NRK publiserte to saker om havvind 17.06.2024 som belyser ulike aspekter av havvindsatsningen. I den ene saken som primært var om revidert nasjonalbudsjett understreket finansminister Trygve Slagsvold Vedum at den omfattende utbyggingen av havvind skal komme norske arbeidsplasser til gode med følgende sitat:
"Den omfattende havvindutbyggingen som nå skal gjøres, skal sikre arbeidsplasser i norske verft og langs kysten, påpeker Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum."
Den andre saken, publisert kort tid etter revidertsaken, omhandler investeringer i en ny produksjonshall i Verdal for havvind til flere hundre millioner kroner. Til tross for disse investeringene har ikke produksjonshallen fått noen oppdrag. Belgiske Ventyr vant nylig den første havvind-konkurransen på norsk sokkel for Sørlige Nordsjø II. Det er jo nærliggende å tro og mene at norsk leverandørindustri bør være den foretrukne leverandør til norske milliardinvesteringer i "havvindeventyret" for å sikre norske arbeidsplasser, men det virker som det ikke er tilfellet.
Når man ser på uttalelsene til Vedum, så står de dessverre i kontrast til uttalelsene fra statssekretær Astrid Bergmo i Energidepartementet, som i en e-post til NRK påpeker at det europeiske samarbeidet hindrer myndighetene fra å stille krav om bruk av norske leverandører:
"På samme måte som norske aktører kan konkurrere om prosjekter i Europa, kan europeiske aktører konkurrere om å levere prosjekter på norsk sokkel. Regjeringa har derfor ikke anledning til å stille krav om å bruke norske leverandører på Sørlige Nordsjø II, sier hun."
Denne motsetningen mellom finansministerens retorikk og Energidepartementets tilnærming betyr jo at milliardene som nå allokeres via statsbudsjettet og revidert statsbudsjett i ytterste tilfelle fullstendig kan havne på utenlandske leverandørers hender.