Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Anser kommunal- og distriktsministeren eiendomsskatt som en sosial rettferdig beskatningsform?

Begrunnelse

Eiendomsskatt rammer etter Fremskrittspartiets syn veldig usosialt. Boligverdien din gjenspeiler ikke nødvendigvis inntektene dine. Eiendomsskatt er også en dobbeltbeskatning. Derfor har Fremskrittspartiet gjentatte ganger foreslått å avvikle hele beskatningen ved å fjerne lov om eiendomsskatt.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Eiendomsskatten er en årlig kommunal skatt på fast eiendoms omsetningsverdi uten fradrag for gjeld. Kommunene bestemmer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt eller ikke, og kommunene kan også, innenfor nærmere angitte kategorier av eiendommer, bestemme hvilke eiendommer som skal omfattes av eiendomsskatten.
Eiendomsskatten omtales ofte som en objektskatt, fordi eierens inntekter, gjeld og formue for øvrig er uten betydning for skattens størrelse og er følgelig ikke avhengig av eierens inntekts- og kontantstrømsituasjon Eiendomsskatt er en vesentlig mer utbredt eierbeskatning i mange andre OECD land enn Norge. Det er lokalpolitikerne i kommunene som i tråd med det lokale folkestyre bestemmer om og i en viss grad på hvilken måte eiendomsskatt skal ilegges.
For bolig- og fritidseiendom gis et fradrag for en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 pst. Den maksimale skattesatsen for bolig- og fritidseiendom (4 pst.) er lavere enn for annen eiendom (7 pst.). Videre har kommunene anledning til å vedta bruk av et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendom. Dette bunnfradraget gis i form av fast beløp per boenhet. Bunnfradraget har derfor relativt større betydning for lavere boligverdier – og innebærer et progressivt element i eiendomsskatten. Av de 250 kommunene som har eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom i hele eller deler av kommunen i 2024, er det 84 kommuner som benytter seg av denne muligheten.
Eiendomsskatteloven § 25 åpner for utsettelse med betaling av eiendomsskatten. Dette kan være aktuelt i forbindelse ved mer forbigående betalingsproblemer. I § 28 gis det adgang til å sette ned eller ettergi skatten, hvor særlige grunner gjør «at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd». I en slik vurdering vil det være relevant å vektlegge eierens formues- og inntektsforhold for øvrig. Vilkårene er imidlertid relativt strenge, og bestemmelsen kan ses på som en sikkerhetsventil.
Regjeringen ønsker ingen statlig eiendomsskatt som flere har tatt til orde for.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar