Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Dokument nr. 15:2384 (2023-2024)
Innlevert: 21.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 01.07.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å følge opp utfordringer knyttet til digitalt utenforskap, og på den måten også sikre at alle reelt sett har lik rett til å kunne få hjelp av det offentlige uavhengig av sin digitale kompetanse?

Begrunnelse

Digitalt utenforskap er et stadig økende problem. Stadig flere tjenester gjøres heldigitale, herunder banktjenester, NAV, Helsenorge, Skatteetaten med mer. Samtidig stilles det stadig strengere krav for bruk av tjenestene med sikkerhet og legitimering, eksempelvis gjennom Bank-Id som nå gjøres gjennom en app på telefonen. Teknologiutvikling er bra, samtidig må det gjøres i et tempo som gjør at hele befolkningen har mulighet til å henge med på utviklingen. I dag ser vi flere eksempler hvor dette har vært en utfordring. Eksempelvis har det vært en utfordring hvor en slagpasient som ikke har språk, men som forstår alt som blir sagt, ble fratatt sin Bank-Id fordi vedkommendes ektefelle hadde hjulpet til med å bruke denne.
Vedkommende fikk da beskjed om å møte opp i banken for å bekrefte at det fortsatt var ønske om å ha tilgang til sin Bank-Id. Deretter får de beskjed om å søke til fylkesmannen, men da må man inn på NAVs siden ved bruk av Bank-Id, noe som ikke var mulig i dette tilfellet. Dessverre opplever særlig mange eldre og andre personer uten digital tilgang at man ikke kan benytte dagens løsninger. Det skaper naturlig nok frustrasjon for den enkelte og dens familie, og bidrar til økt digitalt utenforskap.

Karianne O. Tung (A)

Svar

Karianne O. Tung: Den økende graden av digitalisering i dagens samfunn kan føre til at flere risikerer å falle utenfor, både på grunn av manglende kunnskap, manglende tekniske verktøy eller manglende forutsetninger for å bruke digitale tjenester.
Vi må bruke elektronisk identifikasjon (eID) for pålogging til offentlige digitale tjenester for å bevare sikkerhet og personvern i disse. Alle må ha tillit til at tjenestene er pålitelige og sikre. Jeg er derfor opptatt av at alle må få tilgang til eID, for å unngå at noen faller utenfor.
I april 2023 lanserte regjeringen en ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Målet med strategien er å sikre at alle har nødvendig elektronisk identifikasjon som sikrer tilgang til offentlige digitale tjenester, som for eksempel skatt, helse- eller velferdstjenester. Det er også utarbeidet en handlingsplan som følger opp strategien. Her omtales det tiltak som vi jobber med, som blant annet går på styrking av den offentlige løsningen MinID, samt å utrede hvordan flere kan få tilgang til en eID på høyeste sikkerhetsnivå, uavhengig av hvem som leverer den.
Jeg er opptatt av at vi ivaretar føringene som har kommet med revidert eIDAS-regelverk (EU 2024/1183). Dette ble nylig vedtatt i EU, og regelverket har som et klart krav at alle innbyggere skal kunne få tilgang til en digital europeisk lommebok, som skal inneholde en eID-løsning på høyeste sikkerhetsnivå. For å sikre dette, vil det offentlige til en viss grad måtte ta regi på hvordan løsningen skal utformes, og enten utvikle selv eller anskaffe fra markedet.
De som ikke selv kan opptre digitalt, bør kunne la seg representere av andre. I arbeidet med handlingsplanen ser vi derfor også på løsninger for sikre brukervennlige digitale fullmaktsløsninger. Dette er nødvendig for å sikre at brukere som i dag ikke kan, eller har utfordringer med å benytte offentlige digitale tjenester, kan utøve sine rettigheter og plikter i samfunnet digitalt. Meningen er å forenkle en allerede utfordrende hverdag for de aktuelle brukerne og deres pårørende eller verger.
Inntil en slik løsning er klar, må aktuelle pårørende få fullmakt av den som trenger digital kontakt med det offentlige og da kunne benytte sin egen eID til dette formål.