Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2385 (2023-2024)
Innlevert: 21.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 28.06.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at man mange steder risikerer å vente langt over et helt år for å få undersøkt hørselen, og ved behov få høreapparat, og dersom statsråden ikke mener det er akseptabelt; hvilke konkret tiltak vil statsråden iverksette for at ventetiden innenfor dette området skal ned?

Begrunnelse

Vi ser nå at det er uholdbare tilstander for å både få undersøkt hørselen og eventuelt få høreapparat. Mange steder er ventetiden på godt over et år, noe som både reduserer livskvaliteten, men også skaper utenforskap. Undertegnede representant har blitt kontaktet av en kvinne som er frustrert over at mannen nå har ventet over seks år for at han skal få et nytt høreapparat. Kvinnen opplever at hennes mann faller utenfor ved at han ikke lengre klarer å sosialisere seg, og på den måten også får livskvaliteten betydelig redusert. Denne situasjonen er det mange som står i, og det er uholdbart. Det forventes derfor et tydelig svar på hva regjeringen og statsråden vil gjøre for å redusere ventetidene for hørselshemmede.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid, samt påvirke livskvaliteten. Riktig tilpassing av gode høreapparater er viktig for livskvaliteten, slik representanten Hoksrud sier i sin begrunnelse for spørsmålet.
Vi blir stadig flere eldre, og økende alder er den klart viktigste årsaken til hørselstap. 80 prosent av alle hørselstap finnes blant personer over 65 år. Flere eldre påvirker derfor også hvilken kapasitet vi må ha i hørselsomsorgen. Mange steder i landet er dessverre ventetiden for tilpassing av høreapparat for lang. Ventetidene har steget siden 2017, men har særlig økt etter pandemien.
Ventetiden varierer mellom sykehusene, og noen spesialister med avtale har kortere ventetid enn hørselssentralene ved sykehus. Sykehusene og avtalepraksiser med øre-nese-halsspesialist og audiograf skal følge Helsedirektoratets prioriteringsveileder og prioritere pasientene med størst behov, slik at alvorlige hørselstap og tap av funksjon skal prioriteres foran lettere grader av hørselstap.
Noe av det viktigste vi kan gjøre er å redusere ventetiden ved sykehusene. Regjeringen har derfor lansert Ventetidsløftet, som er en kraftfull, felles satsing for å få ned ventetiden i vår offentlige helsetjeneste. Vi undersøker alle muligheter for å øke kapasiteten. Fagfolkene må få frigjort tid til pasientbehandling, og bruke mindre tid på administrative oppgaver. Sykehusene arbeider også med tiltak som flere kveldsøkter ved poliklinikkene og hvordan kapasiteten kan utnyttes bedre, for eksempel i sykehusenes hørselssentraler og hos avtalespesialister som tilpasser høreapparat. Vi må i tillegg benytte tilgjengelige digitale løsninger som gir bedre kvalitet for personer som bruker høreapparat.
En god hørselsomsorg er avhengig av godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan beskriver regjeringen dette som en hovedutfordring. Vi trenger mange og godt utdannet helsepersonell i årene framover hvor vi vil få flere eldre og flere med syns- og hørselstap og andre sykdommer. Det blir samtidig færre unge til å gå inn i de ulike utdanningene. Vi trenger derfor å få til en god arbeids- og oppgavedeling for å bruke ressursene mest mulig effektivt. Dette står også sentralt i Ventetidsløftet. Tiltak for å utdanne og beholde dyktige audiografer og få en god arbeids- og oppgavedeling med andre relevante faggrupper innen hørselsfeltet er blant de viktige tiltakene i årene som kommer.
Helsedirektoratet har igangsatt arbeid med å forbedre tilbudet til hørselshemmede. Direktoratet utreder blant annet tiltak for å øke kompetansen om hørselstap i kommunene. Helsedirektoratet skal også vurdere endring i regelverk og veiledere for å bidra til god hørselsomsorg i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.