Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2402 (2023-2024)
Innlevert: 24.06.2024
Sendt: 24.06.2024
Besvart: 02.07.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hva vil finansministeren foreta seg for å styrke sikkerheten til norske tollere og deres forutsetninger for å sikre den norske grensen mot Finland, og vil han ta initiativ til å fornye gjeldende samarbeidsavtale fra 1968 mellom Norge og Finland som regulerer  forhold som maktmidler og kontrollverktøy som kan benyttes på grensen mellom våre to land?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller viser til denne saken fra Nordlys (24. juni 2024): https://www.nordlys.no/her-stanser-de-kriminelle-med-vapen-og-narkotika-men-kristian-far-ikke-lov-til-a-forsvare-seg/s/5-34-1995423
I saken fremgår det tydelig at tollere som skal ivareta Norges grenser mot Finland mangler nødvendige maktmidler og tillatelser til å ivareta egen sikkerhet og arbeidsoppgaver. Dette blir særlig synlig nå som grenseoverskridende organisert kriminalitet i Nord-Norge utvikler seg i svært negativ retning, både hva gjelder omfang og alvorlighet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Tolletaten har tett samarbeid med tollmyndighetene i Sverige og Finland, og samarbeidet er formelt forankret i grensetollsamarbeidsavtalene og vareførselsloven med forskrifter. Samarbeidet ble grunnlagt i tollsamarbeidsavtale med Sverige fra 1959 og med Finland fra 1968, som i 1997 formelt ble inngått med EU. I forbindelse med Finland og Sveriges inntreden i EU, inngikk Norge en ny grensetollsamarbeidsavtale med EU som trådte i kraft 1. mars 1997. Samarbeidsavtalene har gjort det mulig å organisere arbeidet annerledes enn hva som hadde vært nødvendig dersom landene måtte gjøre alle oppgavene selv på eget territorium.
Samarbeidet innebærer at tollmyndighetene i Norge utfører oppgaver på vegne av tollmyndighetene i Sverige og Finland, og motsatt. Tollmyndighetene bistår hverandre med tollekspedisjon/tollbehandling og med å kontrollere at reglene for inn- og utførsel av varer overholdes. I tilknytning til dette, har Tolletaten tolltjenestepersoner som har oppmøtested og jobber i en kontrollsone i det andre landet. Dette gir store fordeler, men også noen utfordringer som må håndteres knyttet til bruk av nødvendig utrustning. Finske og svenske tolltjenestepersoner kan i dag ikke kan ta med seg våpen til Norge. Dette innebærer at norske tolltjenestepersoner heller ikke kan ha med seg sin pepperspray til Finland og Sverige. For at dagens praksis skal endres, må det være enighet og gjensidighet mellom landene i denne type spørsmål. Problemstillingen er til utredning i Tolletaten og Finansdepartementet. Tolletatens adgang til å ha pepperspray er regulert av våpenforskriften, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Evt. endringer i våpenforskriften må vurderes av Justis- og beredskapsdepartementet.
Tolletaten foretok i 2013 en utredning av risiko for vold og trusler i grensekontrollen, med særlig henblikk på risikoreduserende tiltak, herunder bruk av pepperspray og batong. Det ble anbefalt at pepperspray skulle innføres, men ikke batong. I perioden 2016-2017 ble det gjennomført et prøveprosjekt med bruk av pepperspray, hvor en av erfaringene var at tolltjenestepersonene opplevde en betydelig økt opplevd trygghet. Samtidig innførte etaten et økt og mer helhetlig HMS-fokus og en bedre og mer helhetlig opplæring i konflikthåndtering og selvforsvar for tjenestepersoner. Pepperspray ble innført som en permanent ordning i Tolletaten i 2019 til bruk i nødverge som et risikoreduserende tiltak i den operative grensekontrollen. Tolletaten viser til at peppersprayen per i dag har vært brukt av tolltjenestepersoner én gang, og tre til fire ganger er den trukket opp av hylsteret, uten å bli brukt.
Tolltjenestepersoners sikkerhet står sentralt i utøvelsen av Tolletatens virke. Tolltjenestepersoner i grensekontrollen er Norges førstelinje i kampen mot smugling av narkotika og annen grensekryssende kriminalitet, og konfronterer smuglere og andre kriminelle som har mye å tape på å bli stoppet og kontrollert. I ytterste konsekvens utøver disse personene vold som truer tjenestepersonenes liv og helse. Etaten legger derfor stor vekt på opplæring og trening av ansatte i håndtering av vanskelige situasjoner. Ansatte må være beredt til å håndtere variasjoner av krevende tilfeller. Tolletatens erfaring er at alvorlighetsgraden blir dempet når konflikthåndteringen skjer på en god og adekvat måte. Enhetlig grunnopplæring og jevnlig trening bidrar til å forebygge og trygge eventuelle konfliktsituasjoner. I tillegg til opplæring og trening er det viktig å legge til rette for nødvendig utrustning gjennom kontrollverktøy og annet utstyr.
Tolletaten følger med på utviklingen i den grensekryssende vareførselen, og jeg forutsetter at etaten løpende vurderer risikosituasjonen til de ansatte. Etaten forutsettes også å vurdere ev. nødvendige tiltak knyttet til de ansattes sikkerhet og ha dialog med Finansdepartementet om ev. risikoreduserende tiltak. Det skal være trygt å gå på jobb, også for tollerne.