Lene Westgaard-Halle (H): De nye innleiereglene står i veien for viktig teknologiutvikling og næringsutvikling i Norge.
Har statsråden sett på hvordan endringene i innleiereglene kunne vært utformet for å hensynta behovene til høyteknologibedrifter som dem i norsk romfartsnæring?
Begrunnelse
Regjeringens innleieregler kom til etter betydelig press fra LO, og bygger på en forestilling om at næringslivet i Norge har nøyaktig like stor arbeidsmengde året rundt.
I Hurdalsplattformen står det at det skal gjøres en «storrengjøring» i arbeidslivet, altså arbeidslivet i stort. Det på tross av at utfordringene det gjerne vises til for å rettferdiggjøre denne «storrengjøring» skyldes noen få enkeltaktører i byggenæringen, og dermed gir feilaktig og skadelig bilde av norsk arbeidsliv.
Konsekvensene er at barnet kastes ut med badevannet, og tilgangen til spesialisert arbeidskraft Norge trenger for den grønne og digitale omstillingen blir strupet. Det gjør i stedet arbeidslivet mer utrygt for flere og hindrer viktig og nødvendig næringsutvikling.
Et eksempel på dette er oppstartsbedriften EMLogic, som leverer tjenester til den voksende høyteknologiske norske romfartsindustrien og elektronikkindustri. Selskapet har på kort tid gått fra 1 til 30 ansatte og leverer høykvalitets innebygde systems designsenter i Norge som spesialiserer seg på innebygd programvare, FPGA og maskinvare, og investerer betydelige summer i metodikkforbedring. Det være seg fra spesifikasjon via design/implementering til verifisering og test.
Disse tjenestene innebærer at mange av selskapets ansatte jobber hos kunder i perioder for å sikre god implementering og nødvendig tilpassing. Det sørger for en bedre utnyttelse av kritiske ressurser det i perioder er mangel på i norske bedrifter. Selv om EMLogics ansatte er fast ansatt, med gode betingelser og en lønn som ligger over snittet for tilsvarende spesialister og ingeniører, har selskapet nå havnet i en situasjon hvor de risikerer å måtte si opp ansatte som følge av at de ikke lenger kan leie dem ut til deres kunder i perioder. For de ansatte innebærer det at de nå risikerer å få dårligere betingelser hos andre arbeidsgivere. Mens de mindre kundene, som gjerne er norske oppstartsselskaper og teknologibedrifter, og som ville hatt nytte av å leie inn en konsulent i en periode, nå mister muligheten til å satse videre.
I sum svekker dette satsingen på norsk romfartsindustri.