Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 23. juni stengte Miljødirektoratet fisket etter laks i store deler av landet. De begrunner dette med den svært alvorlige situasjonen for villaksen. En rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) 17. juni peker på påvirkning fra lakseoppdrett og klimaendringer som de største truslene mot den atlantiske laksen. Flere lider nå økonomiske tap som en følge av denne stengingen.
Vil statsråden ta initiativ til en kompensasjonsordning for de som lider økonomiske tap, betalt av oppdrettsnæringen, altså la forurenser betale?

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Antallet villaks som kom tilbake fra havet for å gyte (innsiget) var i 2023 det nest laveste som noen gang er registrert, så vidt slått av det rekordsvake året i 2021. Dette føyer seg inn i en stadig nedadgående trend, og innsiget i 2024 ser foreløpig langt dårligere ut enn alle tidligere sesonger. I flere vassdrag vil innsiget trolig bli så lavt at laksebestandene ikke vil produsere noe høstingsverdig overskudd. Med bakgrunn i dette besluttet Miljødirektoratet å stenge laksefisket i 33 elver og i sjøen fra svenskegrensen i sør til og med Trøndelag.
Som representanten skriver er de faktorene som har størst negativ innvirkning på villaksen klimaendringer og påvirkning fra akvakultur. Disse er konstante og av betydelig omfang. Det vil ta lang tid å snu den negative utviklingen, og vi må ta innover oss at vi kan stå foran flere år med usikre estimater og svingende lakseinnsig. Jeg har stor forståelse for at det er frustrerende at slike endringer kommer når fiskesesongen er godt i gang, og at det fører til usikkerhet og økonomiske konsekvenser lokalt. Samtidig må vi anerkjenne at lokale næringsaktører baserer seg på en naturressurs som svinger fra år til år og som i lengre tid har vært en del av en nedadgående trend. Det har ikke tidligere blitt gitt kompensasjon, verken til fiskerettighetshavere eller lokalt næringsliv, når vassdrag har blitt stengt for fiske.
Det eksisterer per i dag ingen kompensasjonsordning ved bortfall av inntekter som følge av reguleringer av fisket, og regjeringen planlegger heller ikke å innføre en slik kompensasjonsordning nå.
Som representanten peker på har vi et prinsipp i norsk forvaltning om at forurenser skal betale for den skade som påføres naturmangfoldet. Å opprette en kompensasjonsordning med utgangspunkt i forurenser betaler-prinsippet reiser flere komplekse spørsmål, for eksempel at påvirkningen fra lakselus i de fleste tilfeller er innenfor de grensene som er satt i havbruksregelverket. Som det ble konkludert med i en rapport regjeringen mottok i slutten av mai, er det ikke godt nok samsvar mellom grenseverdiene for lakselusindusert dødelighet i Trafikklyssystemet for havbruk og kravene til høstingspotensial i Kvalitetsnormen for villaks. Dette vil være et viktig premiss vi skal ta med oss i arbeidet med den nye stortingsmeldingen for havbruk som skal legges frem for Stortinget våren 2025.
Det viktigste vi kan gjøre for villaksen, fiskerne og næringslivet er å sikre robuste og genetisk diverse bestander ved å redusere de menneskeskapte påvirkningene. Dette vil gi laksen en sjanse til å tilpasse seg de raskt endrede forholdene i havet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar