Svar
Tonje Brenna: Regjeringen fører en politikk der samfunnet både stiller krav og stiller opp. Voksne som får opphold i Norge, skal så raskt som mulig bli en del av og bidra i samfunnet på lik linje med alle andre. Det gjelder både for kvinner og menn. Innvandrere må oppleve at de møter de samme forventningene, og får de samme mulighetene, som alle andre.
Vi skal bevare kontrollen på innvandringen for å sikre en vellykket integrering. Da er vi avhengig av innsats i mange deler av samfunnet, både fra stat, kommuner, arbeidsgivere og sivilsamfunn. Regjeringen fremmet nylig Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp, som staker ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge. I meldingen viser regjeringen tydelig frem både det som går bra med integreringen og områder der det er utfordringer som vi tar grep om.
Integreringspolitikken har på mange områder lyktes godt med å legge til rette for at innvandrere kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Mange kommer inn i og blir værende i jobb, og mange deltar og finner seg til rette i sine lokalsamfunn. Barn av innvandrere klarer seg også godt i skole, arbeid og samfunnsliv. Relativt færre ungdommer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeid, opplæring og utdanning nå enn for ti år siden. Siden 2015 har sysselsettingsgraden økt mer blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen.
Dagens frivillige bosettingsordning fungerer i hovedsak godt, og har vært viktig for å bosette rekordmange de siste årene. Norge har over tid hatt gode resultater med å få flyktninger i arbeid sammenliknet med andre nordiske land, men det er likevel behov for økt innsats for å få flere innvandrere i arbeid.
Samtidig som innvandringen har mange positive sider, er det også utfordringer. Flertallet av innvandrere er i arbeid, men det er likevel for mange som ikke kommer i jobb eller som faller ut av arbeidslivet for tidlig. Innvandrere har lavere sysselsettingsgrad, mindre formell utdanning, lavere valgdeltakelse, er dårligere representert i politikken, og driver mindre med frivillighet. Rasisme og diskriminering er for mange en barriere for integrering og inkludering. Mye tyder på at innvandrere også har dårligere helse, boforhold og mer omfattende økonomiske vansker. Særlig barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er en trend regjeringen ønsker å snu gjennom aktive og målrettede grep.
Det er også forskjell mellom innvandrergrupper. Der noen innvandrergrupper skårer godt på en rekke indikatorer, for eksempel ut fra landbakgrunn eller utdanningsnivå, står andre innvandrergrupper langt unna den øvrige befolkningen. Et eksempel på dette er kvinner med fluktbakgrunn og kort botid i Norge. Disse kommer dårligere ut enn andre grupper på en rekke indikatorer. Regjeringen har derfor styrket Jobbsjansen, som gjør at stadig flere innvandrerkvinner kommer i arbeid.
Innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken, både som ofre og utøvere av kriminalitet, og samtidig når det gjelder risikofaktorer for kriminalitet. Regjeringen arbeider mot kriminalitet ved å forebygge bedre og jobbe for trygghet for alle innbyggere. Noen av tiltakene som bidrar til trygge lokalsamfunn, som områdesatsinger, vil også kunne være med på å forebygge individuelle levekårsproblemer og stimulere til deltakelse og inkludering i lokalsamfunn. Gjennom statsbudsjettene de siste årene har regjeringen også styrket politiet, senest med 1,6 mrd. kroner ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2024.
Oslo har særskilte utfordringer sammenlignet med andre byer i Norge. Det er den lokale politimesteren som kjenner utfordringsbildet best og som må prioritere innsatsen deretter. For eksempel prioriterer Oslo-politiet sin innsats i de bydelene der det er størst utfordringer. Det var viktige skritt at politiet opprettet nabolagspoliti på Grønland og en politipost på Tøyen som skal jobbe målrettet mot narkotikasalg, vold og trusler og være mer synlige i bydelen. Styrkingen på Mortensrud, Grønland og Tøyen er grunnleggende i kampen mot gjengkriminalitet og rekruttering av ungdommer. Det effektive forebyggingsarbeidet skjer når politiet snakker med folk.
Regjeringens hovedmål for integreringsarbeidet er å få flere i arbeid, bygge sterke felleskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken skal legge vekt på raskere saksbehandling og arbeidslinja.
Regjeringen vil at flere skal komme inn i og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Deltakelse og selvforsørgelse er viktig for hver enkelt, for den norske økonomien og for den politiske oppslutningen både om velferdsordningene og om en rettferdig og konsekvent innvandringspolitikk. I en tid der andelen eldre øker og andelen i arbeidsfør alder synker, kan innvandringen bidra med hender og hoder i mange deler av arbeidslivet. Høy deltakelse er også viktig for å begrense sosiale forskjeller og spenninger som kan oppstå som resultat av ulikheter i økonomi, verdier eller levemåter. Samtidig vil regjeringen verne om det seriøse arbeidslivet og unngå sosial dumping. Det avhenger både av et godt regelverk og en konsekvent praksis, og av en sterk forankring hos partene i arbeidslivet. Da er det blant annet en utfordring at det er en lav andel fagorganiserte i mange innvandrergrupper.
Jeg viser for øvrig til Meld. St. 17 (2023–2024).