Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2489 (2023-2024)
Innlevert: 02.08.2024
Sendt: 02.08.2024
Besvart: 13.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Husbanken hadde 2. august kun gitt tilsagn på investeringstilskudd til 669 omsorgsplasser.
Hvor mange av plassene kommunene har fått tilsagn om støtte til er netto tilvekst av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger?

Begrunnelse

Valgkampen i 2023 var preget av avsløringer om rystende forhold i deler av eldreomsorgen. En kartlegging TV2 gjennomførte i alle landets kommuner i fjor, viste også at 2 998 personer stod på venteliste til sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig. Det var en økning på nesten 900 personer siden TV2 gjennomførte en tilsvarende kartlegging i 2017.
Samtidig som kapasiteten i eldreomsorgen er for lav til å gi alle som får vedtak om plass et tilbud som de har krav på, vil behovet for heldøgnsomsorgsplasser øke drastisk de neste årene. Ifølge SSB sin framskrivning av behov i helse og omsorgstjenestene, vil behovet for heldøgns omsorgstilbud kunne øke med om lag 13 000 plasser frem til 2030 hvis en legger deres middelalternativ for befolkningsvekst til grunn.
Som statsråden er kjent med lovet statsminister Jonas Gahr Støre 1 500 nye sykehjemsplasser i august i fjor. Overraskelsen var derfor stor da regjeringen i årets statsbudsjett valgte å fjerne øremerkingen av store deler av det statlige investeringstilskuddet til å bygge sykehjem og omsorgsboliger til netto tilvekst av nye plasser.
Denne øremerkingen innførte FrP da vi satt i regjering for å sikre at mye av investeringstilskuddet ble brukt på å øke kapasiteten, slik at flere eldre fikk plass og den hjelpen de har behov for.
Spørsmålsstiller er sterkt bekymret for kapasiteten i eldreomsorgen fremover, etter å ha lest KS sin undersøkelse om heldøgns omsorgsplasser 2024. Deres beregning for alle landets kommuner viser at det statlige investeringstilskuddet fra Husbanken i stor grad ikke brukes til å øke kapasiteten i eldreomsorgen.
Ifølge KS skal det kun bygges ferdig 235 nye heldøgnsomsorgsplasser i kommunene i år, fordi en stor andel av midlene fra Husbanken brukes til å modernisere plasser og 854 plasser utfases i år.
Jeg undres på hvordan regjeringen skal sikre at kapasiteten i eldreomsorgen øker, når øremerkingen til netto tilvekst av nye plasser er fjernet.
Spørsmålsstiller ønsker at i svaret skal det spesifiseres netto tilvekst av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og det samme for hvor mange plasser kommunene har oppgitt de skal fase ut i søknadene de har fått tilsagn på i år.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten er kjent med er det et kommunalt ansvar å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for det, herunder dimensjonering og organisering av heldøgns omsorgstilbud. Samtidig sørger regjeringen for solide incentiver, slik at kommunene fortsetter å modernisere eller bygge tilpassede botilbud til dagens og kommende generasjoner eldre. Dette gjør vi gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser.
KS sin undersøkelse, som representanten viser til, gir et øyeblikksbilde over kommunenes planer for å fornye, fase ut og bygge nye heldøgns omsorgsplasser. Investeringstilskuddet skal bidra til både flere og bedre heldøgns omsorgsplasser. Med utgangspunkt i undersøkelsen fra KS vil kommunene få til sammen 2365 bedre heldøgns omsorgsplasser i 2024 enn i 2023.
Ordningen med todeling av investeringstilskuddet mellom en tilsagnsramme til netto tilvekst og en tilsagnsramme til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, ble innført i 2017 og avsluttet i 2022. Formålet til den forrige regjeringen var å fjerne tilskuddet til rehabilitering og utskiftning av gamle og uhensiktsmessige plasser.
Denne regjeringen har derimot lyttet til kommunene og sørget for at kommunene har incentiver til både å etablere nye plasser og til å rehabilitere og videreutvikle eksisterende plasser. Behovene i eldreomsorgen er svært ulike, og varierer fra kommune til kommune. Flere steder vil en oppgradering og endret bruk av eksisterende bygningsmasse være like viktig som etablering av flere heldøgns sykehjems- og omsorgsplasser. På den måten legges det til rette for utforming av bygg i tråd med faglig utvikling og tjenestenes behov. Det bidrar igjen til å bedre kvaliteten i eldreomsorgen, og gir kommunene fleksibiliteten de trenger for å ivareta sine innbyggere.