Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2501 (2023-2024)
Innlevert: 05.08.2024
Sendt: 05.08.2024
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 12.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Med bakgrunn i Grunnloven § 98 med følgende ordlyd: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling» ønsker jeg en begrunnet avklaring på om fødekvinner i Alta og Kautokeino blir utsatt for uforholdsmessig og diskriminerende forskjellsbehandling når de skal føde sett i forhold til fødekvinner fra andre byer i Nord-Norge det er naturlig å sammenligne oss med?

Begrunnelse

Alta har en jordmorstyrt fødestue, relativt flest fødende i hele Nord-Norge og med lengst reisevei over værutsatt fjellovergang. Likhetsprinsippet og ikke-diskrimineringsprinsippet ble tatt inn i Grunnloven § 98 med følgende ordlyd: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Prinsippet om likhet for loven og forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (diskriminering) gjelder alle i Norge – også kvinner som skal føde barn. Regjeringen har mål om en «felles helsetjeneste» av høy kvalitet i Norge. I sommer har det skapt store medieoppslag om sommerstengte fødeavdelinger. Det kom også fram at 5 av seks av disse sommerstengte fødeavdelingene ligger i Nord-Norge. Det trekkes fram at kvinner i Narvik i sommer må kjøre til Harstad for å føde. Kjøretid Narvik – Harstad er cirka halvannen time. Det er ingen fjelloverganger på veien – og vi snakker om en begrenset tidsperiode om sommeren. Kjøretiden mellom Alta – fødeavdelingen i Hammerfest er ca. 2 timer og 15 minutter. Veistrekningen går over Sennaladet og er utfordrende vinterstid med ofte stengte og kolonnekjørte veier. Vi vet at kvinner i Alta føder relativt flest barn i Nord-Norge – og – ifølge tall fra SSB - er Alta en av fire kommuner i HELE Nord Norge som har flest fødsler i dag – og som vil være en av fire kommuner i Nord-Norge som i 2030 vil ha flest fødende. De øvrige er byene Bodø, Tromsø og Mo i Rana. Tall fra 2023 viser: Narvik kommune 22 000 innbyggere med 177 fødsler, Alta 21 700 innbyggere med 246 fødsler, Harstad kommune 25 000 innbyggere, 236 fødsler og Rana kommune har 26 000 innbyggere med 250 fødsler. Tallene viser at Alta har relativt flest fødende i forhold til innbyggertallet. Altakvinner har lengst reisevei til fødeavdeling, og klart mest utfordrende kjøreforhold på veistrekningen Alta – Hammerfest – versus reisevei for fødende i de ande byene nevnt over. Alta er den eneste byen i Norge med over 21 700 innbyggere som IKKE har fødeavdeling – og hvor over 70 prosent av fødekvinnene blir selektert til å føde i Hammerfest – 140 kilometer nordover – med reisevei på over to timer. Kautokeino som har 280 kilometer kjøreveg til fødeavdelingen i Hammerfest, må passere Alta etter to timers kjøring, men de har fortsatt over to timer igjen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten Ojala viser til, gir Grunnloven § 98 et generelt vern mot alle former for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Også helselovgivningen har som formål å hindre ulikhet. Blant annet følger det av pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1 at loven skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Videre følger det av spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 nr. 3 at ett av lovens særlige formål er å «bidra til et likeverdig tjenestetilbud». Forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven angir nærmere hva som ligger i formålet «likeverdig tjenestetilbud»: «Et likeverdig tjenestetilbud foreligger når personer som etterspør helsetjenester har samme mulighet til å skaffe seg helsetjenester uavhengig av bosted, økonomi, sosial status, alder, kjønn, etnisk tilhørighet m.v.». Jeg viser ellers til mitt svar til representanten Ojala (spørsmål nr. 2372) om begrepet likeverdige helsetjenester og hvor det kommer frem at ønsket om fysisk nærhet til spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng med forutsetninger for å kunne tilby tjenester av god kvalitet, som blant annet tilgang til personell og tilstrekkelig pasientgrunnlag.
Fødetilbudet i Alta er et godt og trygt tilbud til friske gravide. Klinikk Alta har en fødestue som tilbyr svangerskapsomsorg, ultralydundersøkelse, fødsler, barselomsorg, følgetjeneste og hjemmebesøk etter fødsel. Som det kommer frem av tidligere svar til representanten Ojala, ville det være utfordrende å etablere en fødeavdeling i Alta som er i tråd med kvalitetskravene i Helsedirektoratets retningslinje, deriblant kravene om bemanning, kompetanse og med behov for vaktordninger innen anestesi og for fødselsleger. Tilgang til kvalifisert personell er en betydelig utfordring flere steder. I likhet med resten av landet, synker fødselstallene i Finnmark. Få fødsler fordelt på flere fødeavdelinger og dermed behov for flere fagfolk, vil gi utfordringer med å gi jordmødre og annet personell tilstrekkelig mengdetrening. Det er riktig at Alta på noen måter skiller seg ut fra gjennomsnittet av større steder i Norge, men Alta har da også et fødetilbud lokalt og luftambulanse. Det er også riktig at kvinner som selekteres til å føde i Hammerfest får lengre reisevei, men en godt utbygd ambulansetjeneste og en velfungerende følgetjeneste er tiltak som bidrar til å fremme målet om et likeverdig tjenestetilbud.