Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2510 (2023-2024)
Innlevert: 07.08.2024
Sendt: 07.08.2024
Besvart: 14.08.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Nå som det begynner å nærme seg skolestart hva gjør statsråden for å forhindre at barn og unge ikke oppholder seg ufrivillig i utlandet, og er det allerede avdekket tilfeller i 2024 hvor barn og unge oppholder seg ufrivillig i utlandet, eventuelt hvor mange?

Begrunnelse

Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje ble publisert 25.mai 2020. Denne rapporten viste flere grunner til at unge jenter og gutter blir tatt med til utlandet mot deres vilje. Dette skyldes at foreldre og nettverk mener at de har skadet familiens og slektas ære eller for å forhindre slikt ærestap. Dette gjelder familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Et annet motiv for å ta unge med til utlandet mot sin vilje, er at foreldrene planlegger at den unge skal giftes bort. En annen årsak handler om unge som sendes til utlandet grunnet utfordringer med rus- og kriminalitet. Andre årsaker til at unge jenter og gutter sendes til foreldrenes hjemland er et ønske om at de skal styrke sin kulturelle, språklige og religiøse identitet. Et utløsende motiv kan være at de unge har brutt med foreldrenes normer og verdier, herunder æreskodeksen, og/eller at de ansees å ha blitt «for norske». Ifølge rapporten Kommunenes erfaring med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje (Oslo Economics, 2019, side 38) anslår 40 prosent av kommunene at sakene omhandlet motivet å hindre at barna ble «for norske». 36 prosent av kommunene vurderte at hensikten med utenlandsoppholdet var å styrke barnas kunnskap om religion og deres religiøse eller kulturelle identitet.
IMDis mangfoldsrådgivere og spesialutsendingene for integreringssaker sitt arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i 2023 viste at spesialutsendingene ga råd og veiledning i totalt 245 saker. Av disse ble over halvparten av sakene som spesialutsendingene for integreringssaker jobbet med kategorisert som «Ufrivillig opphold i utlandet», etterfulgt av «Negativ Sosial kontroll» og «Frykt for ufrivillig opphold i utlandet». Som tidligere er det flest personer som er under 18 år som får bistand, og de fleste er jenter. Av 899 saker som minoritetsrådgiverne mottok i 2023 omhandlet (58) «Frykt for ufrivillig opphold i utlandet», (44) «Frykt for tvangsekteskap» og (36) «Ufrivillig opphold i utenlandet». Sammenlignet med 2022 er det registret 15 flere saker som omhandler ufrivillig opphold i utlandet.
I vår fremmet Fremskrittspartiet 14 konkrete forslag rettet mot negativ sosial kontroll, æreskriminalitet og barn som blir sendt ut av landet mot deres vilje.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Alle i Norge skal leve frie liv. Ingen barn og unge skal være redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje, eller bli ufrivillig etterlatt når ferien er over. Det er uakseptabelt, og ingen barn og unge i Norge skal oppleve dette. Å forebygge at barn og unge blir ufrivillig etterlatt i utlandet står høyt på regjeringens agenda. Og vi har derfor tatt flere grep for at unge som vokser opp i Norge skal få en tryggere hverdag.
Å forebygge at barn og unge blir ufrivillig etterlatt i utlandet er ett av fem innsatsområder i handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024). Det har vært viktig for regjeringen å øke kompetansen i barneverntjenestene, styrke informasjonen om rettigheter, hjelpetilbud og handlingsalternativer til utsatte barn og unge, samt informasjon rettet mot foreldre.
Regjeringen er også i gang med å utarbeide en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, der ufrivillige utenlandsopphold inngår. Vi tar sikte på å legge frem handlingsplanen våren 2025, etter at den gjeldende handlingsplanen utløper. Regjeringen er opptatt av å jobbe langs flere spor, og tematikken negativ sosial kontroll og æresrelatert vold inngår også i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle – (2024-2028), der vi ytterligere har styrket arbeidet.
Parallelt med arbeidet med ny handlingsplan vil regjeringen vurdere forslagene til lovutvalget som har sett på de juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll og i hvilken grad rettsvernet for utsatte er godt nok, eller om det er behov for endringer i lovgivningen. Utredningen ble sendt på fire måneders offentlig høring den 28. juni.
Regjeringen har styrket flere særskilte tjenester som har spisskompetanse på feltet negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De bidrar med kompetanseheving av ansatte i det ordinære hjelpeapparatet, gir råd og veiledning i enkeltsaker og bistår også utsatte direkte.
Det finnes ikke sikre tall på hvor mange som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og ufrivillige utenlandsopphold. Antall saker til det nasjonale tverretatlige Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, til spesialutsendingene for integreringssaker på fire utenriksstasjoner og til IMDis mangfoldsrådgivere har økt jevnlig de siste årene. Antall saker sier imidlertid ikke nødvendigvis noe om omfanget av problematikken, men kan handle om at økt kompetanse i hjelpeapparatet og mer tilgjengelige tjenester bidrar til at saker avdekkes og at flere tar kontakt for råd og veiledning.
Fordi vi ser et økende antall henvendelser til hjelpetjenestene, er det avsatt flere ressurser i statsbudsjettet for 2024. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, mangfoldsrådgiverordningen og det nasjonale bo- og støttetilbudet for trusselutsatte personer over 18 år er styrket. Det er også bevilget midler til å utvide bo- og støttetilbudet med plasser for personer over 18 år som har returnert fra ufrivillige utenlandsopphold, og som ikke favnes av dagens tilbud.
Erfaringer fra enkeltsaker viser at det er svært utfordrende å hjelpe barn som blir etterlatt i utlandet. Sakene er ofte komplekse og byr på store praktiske, juridiske, logistiske og sikkerhetsmessige utfordringer. De kan ta lang tid å løse, og alle vil ikke nødvendigvis bli løst. Det er derfor viktig å jobbe forebyggende og å heve kompetansen om tematikken i hjelpetjenestene.
Før sommeren sendte regjeringen ut brev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere med beskjed om å være ekstra oppmerksomme på barn og unge som risikerer å bli ufrivillig etterlatt i utlandet i sommerferien. Målet er å hindre at barn blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det skal være lav terskel for å be om hjelp, og i brevet er det informasjon om rettigheter for utsatte og hvilke hjelpetjenester som finnes. Det inneholder lenker til veiledere som gir råd om hvordan man helt konkret kan gå frem om man er bekymret for at noen risikerer å bli ufrivillig etterlatt. I tillegg finner man kontaktinformasjon til de ulike hjelpetjenestene.