Svar
Andreas Bjelland Eriksen: Strandsonen er blant våre viktigste friluftslivsområder, og det er viktig for regjeringen å sikre befolkningen over hele landet tilgang til friluftsliv og rekreasjon langs sjøen, også de som bor i befolkningstette områder.
Det er særlig områder langs Oslofjorden som har begrenset tilgjengelighet, på grunn av bebyggelse og ulike typer inngrep. Det er derfor viktig å unngå at allmennhetens tilgang til Oslofjorden blir ytterligere innskrenket. Å unngå dispensasjoner i 100-meters beltet er derfor et viktig tiltak.
Det er også viktig at ulovlig oppsatte hindringer og stengsler som hindrer allmennhetens rett til ferdsel og opphold i strandsonen blir fjernet. For å hjelpe kommunene i dette arbeidet ble det i 2022 opprettet en ny tilskuddordning som gir støtte til kommunene langs Oslofjorden, til deres arbeid med fjerning av ulovlige stengsler og hindringer i strandsonen. Tilskuddsordningen gir midler til juridiske utredninger og avklaringer knyttet til konkrete saker om lovligheten av oppsatte hindringer og stengsler som hindrer allmennhetens tilgang. Det gis også tilskudd til avklaringer av hva som er innmark og utmark langs strandsonen. Slike avklaringer kan ha stor betydning for hvor allmennheten har rett til å ferdes og oppholde seg.
Gjennom disse utredningene får kommunene et godt juridisk grunnlag i saker som omfatter ulovlige tiltak som hindrer allmennhetens tilgang til strandsonen. Ordningen har mange søknader, og flere tidligere utilgjengelige områder langs Oslofjorden er nå blitt tilgjengelige for allmennheten på grunn av ordningen, og en rekke områder er i prosess. Ordningen bidrar dermed til å ivareta allemannsretten langs Oslofjorden.
Selv om disse utredningene er knyttet til konkrete saker, er mange av problemstillingene aktuelle også andre steder, og utredningene vil dermed kunne brukes av flere kommuner enn akkurat den som har fått utført utredningen.
Tilskuddsordningen gir også penger til kurs om lovverk og juridiske problemstillinger knyttet til forvaltning av strandsonen og allmennhetens rett til ferdsel og opphold i strandsonen. Flere kommuner har benyttet seg av denne muligheten, og det avholdes kurs både for politikere og administrasjon. Miljødirektoratet har i tilknytning til dette i august 2024 sendt ut et brev til alle kommunene langs Oslofjorden, der det tilbys gratis kurs om forvaltning av strandsonen og lovverk og juridisk grunnlag for dette.
Slik kompetanseheving innenfor strandsoneforvaltning i kommunene kan bidra til at kommunene er mer bevisst sitt mulighetsrom når det gjelder forslag og ønsker om tiltak og utbygging i strandsonen. I 2022 ble det etablert et kystsonenettverk, som består av kommunene, fylkeskommunene og Statsforvalterne langs Oslofjorden, i tillegg til blant annet Oslofjordens Friluftsråd og Miljødirektoratet. Formålet med nettverket er å bidra til kompetansebygging og erfaringsutveksling om strandsoneforvaltning langs Oslofjorden, med vekt på å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen langs Oslofjorden. Det blir arrangert samlinger, kurs og webinarer, og nettverket møtes flere ganger i året. Nettverket driftes av Buskerud fylkeskommune, og finansieres over Klima- og miljødepartementets budsjett. Kystsonenettverket bidrar til økt kompetanse om strandsoneforvaltning, både blant politikere og ansatte. Kommunenes tilbakemelding er at nettverket er svært nyttig for deres arbeid med strandsonen.
I ordningen natursats er det satt av til sammen 68 mill. kroner i 2024, der alle landets kommuner kan søke om midler til tiltak som bidrar til å ivareta og bedre tilstanden for naturmangfoldet. Planvask er et av tiltakene det kan søkes om støtte til, der eldre arealplaner gås gjennom og eventuelt endres eller oppheves, for eksempel av hensyn til natur og friluftsliv. Dette kan bidra til at tiltak i strandsonen, som tidligere arealplaner åpnet for, likevel ikke blir gjennomført. Planvask vil dermed kunne hindre ytterligere nedbygging i strandsonen over hele landet. Innenfor arbeidet med å gi allmennheten tilgang til nye områder langs strandsonen er også ordningen statlig sikring av friluftslivsområder viktig. Gjennom ordningen blir årlig mellom 20 og 30 friluftslivsområder varig sikret for allmennhetens friluftsliv. Dette skjer som regel ved kjøp av eiendommer, men det kan også inngås varige avtaler med grunneiere om bruk av områder til friluftsliv.
Områder i strandsonen er prioritert i ordningen, og mange attraktive områder i strandsonen blir årlig varig sikret for allmennhetens friluftsliv gjennom ordningen, herunder også områder som allmennheten tidligere ikke hadde tilgang til.
Selv om kanskje utfordringene knyttet til tilgang til strandsonen er størst langs Oslofjorden, er det også utfordringer knyttet til tilgang til strandsonen flere andre steder i landet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen reflekterer dette. Landet er i planretningslinjen delt inn tre soner, der det er strengest retningslinjer i sone 1, som omfatter alle kystkommunene langs Oslofjorden. Dette er vurdert som sentrale områder med særlig stort press på arealene. Derfor har vi innrettet en del av virkemidlene knyttet til strandsonen til områdene langs Oslofjorden, da tilgangen til strandsonen er minst her.
I Nasjonale forventninger til nasjonal og regional planlegging 2023-2027, som regjeringen la frem i juni 2023, presiserer regjeringen at det er viktig at statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn for planleggingen, og at bitvis nedbygging gjennom dispensasjoner unngås.
Det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for nye virkemidler eller endringer i eksisterende virkemidler knyttet til forvaltning av strandsonen, og jeg vil fortsatt ha høy oppmerksomhet om befolkningens tilgang til strandsonen.