Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2564 (2023-2024)
Innlevert: 17.08.2024
Sendt: 19.08.2024
Besvart: 22.08.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Mener finansministeren det er bærekraftig at enkelte havbruksselskap må betale 143 % i skatt?

Begrunnelse

Finansministeren har ved en rekke anledninger fremhevet at grunnrenteskatten på havbruk er en rettferdig, nøytral og god skatt.
Begrunnelsen for skatten har ikke vært lett å få tak på - under pressekonferansen da skatten ble lansert var begrunnelsen krigen i Ukraina. Nå er begrunnelsen barnehagepriser. I den forbindelse vil undertegnede vise til Høyres alternative løsninger som støtter Ukraina, sørger for at familier som trenger støtte kommer langt bedre ut gjennom økt barnetrygd, og samtidig sikrer en konkurransedyktig havbruksnæring i Kyst-Norge.
Uansett begrunnelse, ser vi av en artikkel i Finansavisen 1. august at et selskap i Hadsel i Vesterålen, Nordlaks Havbruk, må betale 548 millioner i skatt til tross for at overskuddet før skatt var på 384 millioner. Det utgjør en skattesats på 143 %.
På toppen av dette kommer regjeringens økning av straffeskatten på norsk eierskap, som også må utbetales når bedriften går med tap.
Statsråden bes belyse hvordan den skatten han har innført, som han i opposisjon advarte mot som distriktsfiendtlig, gir bærekraftige havbruksselskap i Vesterålen og distrikts-Norge for øvrig.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Norge har vi en lang tradisjon for at verdier som skapes med våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Eksklusiv tilgang til naturressurser gjør at inntjeningen i oppdrettsnæringen er særlig høy. Med grunnrenteskatt på havbruk får fellesskapet nå en større del av verdiskapingen i denne næringen.
Det faglige grunnlaget er solid, og utformingen av nøytrale grunnrenteskatter er vurdert i flere offentlige utredninger, senest av Skatteutvalget i 2022 (NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem) som bl.a. skrev:

«Godt utformede grunnrenteskatter vil virke nøytralt ved at de ikke påvirker ressursbruk og verdiskaping. Samtidig bidrar inntektene fra grunnrenteskatter til at vridende skatter på blant annet arbeid og kapital kan holdes på et lavere nivå. Utvalget mener derfor at grunnrenteskatter bør benyttes i så stor utstrekning som mulig og anbefaler blant annet at forslag fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) og Havbruksskatteutvalget (NOU 2019: 18) blir fulgt opp.»

Grunnrenteskatt på havbruk er innført med virkning fra inntektsåret 2023, med en effektiv skattesats på 25 pst. Skatten er utformet som en kontantstrømskatt, som betyr at investeringskostnader knyttet til sjøfasen kan trekkes fra umiddelbart. En kontantstrømskatt tar sikte på å skattlegge resultatet av den grunnrenteskattepliktige virksomheten i hver periode. Det gis dermed fradrag for alle investerings- og driftskostnader som pådras i denne perioden, og inntektene avgrenses til samme periode. Skjæringstidspunktet for innføring av grunnrenteskatten er 1. januar 2023 og inntektsperioden følger kalenderåret. Når resultatet av den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten for 2023 skal beregnes, tas inntektene i grunnrenteskatten (markedsverdien ved merdkanten) dette året til inntekt, mens årets tilknyttede kostnader fradragsføres.
En nøytral grunnrenteskatt har samme egenskaper som en passiv statlig partner i selskapenes virksomhet. Staten dekker en andel av investeringskostnaden tilsvarende skattesatsen, samtidig som den trekker inn en tilsvarende andel av de fremtidige nettoinntektene som investeringen gir. Staten tar med andre ord en like stor del av alle kostnader og inntekter, uavhengig av om investeringen blir lønnsom eller ulønnsom. En nøytral grunnrenteskatt svekker dermed ikke selskapenes investeringsinsentiver.
Tidligere i år ga Skatteetaten automatisk utsatt frist til noen grupper av skattepliktige, herunder selskap som er rapporteringspliktige etter reglene om grunnrenteskatt på havbruk. Det ble gjort for å gi systemleverandørene mer tid til å få ferdigstilt gode løsninger for alle aktører, i forbindelse med utviklingen av ny skattemelding. Ny frist for levering av skattemeldingen ble satt til 30. august. Faktisk grunnrenteskatt for inntektsåret 2023 vil først bli klart ved skatteoppgjøret.
Representanten viser til en artikkel fra Finansavisen 1. august som omtaler at Nordlaks Havbruk AS hadde et resultat før skatt på 384 mill. kroner i 2023, og 548 mill. kroner i skattekostnad. Disse beløpene er hentet fra selskapets årsregnskap, som kan avvike betydelig fra skattegrunnlagene og beregnet skatt. Nordlaks Havbruk opplyser selv i årsregnskapet at av 548 mill. kroner i oppgitt skattekostnad utgjorde betalbar skatt for 2023 281 mill. kroner. Den øvrige skattekostnaden knytter seg til endring i utsatt skatt, (jf. note 6 i selskapets årsregnskap for 2023). Nordlaks Havbruk skiller for øvrig ikke mellom selskapsskatt og grunnrenteskatt i årsregnskapet. Både selskapsskatten og grunnrenteskatten er resultatavhengige skatter.
Ved innføring av grunnrenteskatt på havbruk har regjeringen lagt vekt på at lokalsamfunnene skal komme bedre ut. Det er gjennomført flere endringer som vil bidra til at vertskommunene får mer inntekter fra oppdrettsvirksomheten, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre velferdstjenester for innbyggerne sine.
Havbruksfondet fordeler inntekter fra hhv. produksjonsavgift og salg av nye oppdrettstillatelser til havbrukskommuner og -fylker. Produksjonsavgiften er økt betydelig, fra 40,5 øre i 2022 til 93,5 øre per kilo i 2024. Videre er også havbrukskommuner og -fylkers andel av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser økt fra 40 til 55 prosent. Med regjeringens endringer har kystsamfunnene fått økte inntekter de ellers ikke kunne disponere. Grunnrenteskatten på havbruk har direkte muliggjort økt velferd til folk i hele landet og i særdeleshet til kystsamfunn.
I juni i år gjennomførte Nærings- og fiskeridepartementet en auksjon av nye oppdrettstillatelser som ga inntekter på nær 5,3 mrd. kroner. Resultatet viser at det er stor etterspørsel etter oppdrettstillatelser og at aktørene ønsker å investere i næringen. Det bidrar til arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten.