Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til utviklingsministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Riksrevisjonen har i flere omganger over flere år rettet skarp kritikk mot varierende regjeringers manglende styring og dårlige kontroll på at norske bistandspenger når tiltenkte mottakere og prosjekter. Utviklingsministeren styrer over et rekordstort bistandsbudsjett!
Kan statsråden avklare hvordan kontrollen med dagens rekordstore budsjett er; hvilke nye krav til rapportering og resultater er innført fra Støre regjeringen, hvordan er måloppnåelsen, hvor stor andel av pengen kan spores, og hvilke krav stilles til resultater?

Begrunnelse

I tidligere rapporter har riksrevisor pekt på manglende måloppnåelse, manglende oversikt over pengestrømmer, samt manglende resultater og manglende krav til resultatrapportering. Norsk bistand mangler ikke historier om bistandsmidler som misbrukes, som forsvinner og som ikke gir resultat. Med tanke på at bistandsministeren deler ut nesten 11 000 kr pr. nordmenn, så er det å forvente at regjeringen har bedret kontrollen, samt strammet inn og forbedret krav til rapportering slik at de enorme summene som deles ut ikke forsvinner, bidrar til korrupsjon eller ender opp hos krigsherrer og andre hvor pengene ikke er tiltenkt, og hvor de virker mot sin hensikt.

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Internasjonalt samarbeid- i en tid hvor selv våre egne ressurser er under press - er ikke bare et moralsk imperativ, men også en investering i en mer stabil verdensorden og vår egen sikkerhet. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om at utviklingssamarbeid er viktig. Dette gjenspeiler den høye støtten til denne innsatsen i befolkningen. Det er en støtte vi må forvalte på en best mulig måte. Vi har derfor et omfattende regelverk for oppfølging av utviklingssamarbeidet og gode forvaltningsrutiner, som skal sikre måloppnåelse og effektiv bruk av tilskuddsmidler for å nå utviklingspolitiske og bistandsfaglige mål. Dette er krav både denne og tidligere regjeringer har holdt fast ved.
OECD har også i en årrekke fremhevet norsk utviklingspolitikk som et eksempel til etterfølgelse for andre giverland, og beskriver norsk utviklingspolitikk som «ledende og konsistent» til fremme av utvikling.
Utviklingssamarbeidet er også, som representanten viser til, underlagt grundige gjennomganger fra Riksrevisjonen. De vurderer enkelte programmer og prosjekter. Noen av funnene går igjen i flere rapporter. Da er det et systemisk problem. Men oftest handler det om innretningen og oppfølgingen av det enkelte program og prosjekt. Et av ankepunktene som går igjen er at Stortinget generelt får for lite og for lite balansert framstilling av oppnådde resultater. Dette jobber vi med å forbedre.
Denne regjeringen har også økt ambisjonsnivået på styringen av utviklingssamarbeidet. Overføringen av forvaltningsoppgaver til Norad, som nå gjennomføres, er ett grep for å forbedre forvaltningen og sikre effektiv politisk styring av norske midler.
I alle norske tilskuddsavtaler stilles det krav til regnskap, revisjon og rapportering på fremdrift, oppnådde resultater og for at midlene benyttes i henhold til avtale. Gjennomganger og evalueringer gjennomføres systematisk. Vi har nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Mistanker om økonomiske misligheter håndteres og avtalepartnere holdes ansvarlig for eventuelle tap. Korrupsjon, særlig korrupsjon som involverer og beriker lands politiske, økonomiske og militære ledelse, er en viktig årsak til ulikhet, utenforskap, fattigdom, polarisering, opprør og vold. Ethvert tiltak som finansieres av norske tilskuddsmidler, skal derfor vurderes utfra risiko for korrupsjon i det enkelte tiltak og for utbredelse av korrupsjon i alminnelighet. Avbøtende tiltak skal vurderes og innarbeides.
Det krever god kontekstforståelse å bidra til resultater og motvirke risiko. Vi gjør omfattende undersøkelser når vi vurderer prosjekter. Vi har grundige prosesser for å utrede og dokumentere forutsetningene for vellykket gjennomføring, systemer for risikohåndtering, partnervurderinger, vurdering av endringsteori, resultatrammeverk og sammenhenger med totalinnsatsen.
Utviklingssamarbeidet har endret seg betydelig over tid. Svært lite av innsatsen gis i dag direkte til myndigheter i samarbeidsland, men til andre aktører. Norsk bistand kanaliseres hovedsakelig gjennom FN-systemet, globale fond, Verdensbanken og andre internasjonale finansinstitusjoner samt sivilt samfunn. En vesentlig del går til humanitær innsats. Demokrati, styresett, menneskerettigheter og antikorrupsjon settes jevnlig på dagsordenen for dialog med myndigheter, internasjonale organisasjoner, privat sektor og sivilt samfunn.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til utviklingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar