Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2573 (2023-2024)
Innlevert: 18.08.2024
Sendt: 19.08.2024
Besvart: 26.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Når og hvordan vil helseministeren konkret følge opp anbefalinger og høringsinnspill på Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5. Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, og er helseministeren positiv til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse i Bergen?

Begrunnelse

For ca. 1,5 år siden sendte Helse- og omsorgsdepartementet følgende NOU på høring. Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5. Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
I etterkant av høringen har lite konkret skjedd. Svært mange har forhåpninger til videre oppfølging og er utålmodige på hvordan NOU skal følges opp lokalt og nasjonalt.
Nylig skrev ulike lokalpolitikere i Bergen om muligheten og potensialet som ligger i Norges nest største by.

"I Bergen kommune mangler vi et sted hvor forskning og ny kunnskap kan overføres til praksis, og Norge mangler et kompetansesenter for kvinnehelse. Bergen har alle forutsetninger for å være best i landet på kvinnehelse. I juni leverte derfor representanter fra byrådspartiene og støttepartiene inn et representantforslag om nettopp dette. Vi i Bergen er klare for å løfte kvinnehelse mer i tiden fremover, nå venter vi på den lovede handlingsplanen fra regjeringen."

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringens arbeid med kvinnehelse og planen for kvinnehelsestrategien presenterte vi i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024), som Stortinget behandlet før sommeren. Videre har vi lagt fram revidert nasjonalbudsjett.
Jeg ønsket å avvente Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan og revidert nasjonalbudsjett før vi ferdigstilte kvinnehelsestrategien, slik at vi kunne ta inn vedtak som omhandler kvinners helse. I forbindelse med budsjettforliket om revidert nasjonal-budsjett ble det bestemt å sette av midler til å etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse og til å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no. Vi er nå i sluttfasen av arbeidet.
For spesialisthelsetjenestens del er nasjonale kompetansetjenester en del av systemet for nasjonale tjenester som er regulert i egen forskrift med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven. Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å sikre nasjonal kompetansespredning og kompetanseoppbygging innenfor et spesifisert fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. En nasjonal kompetansetjeneste kan enten ha funksjonen "opplæring" med en virketid på inntil 5 år eller funksjonen "kompetanseoppbygging" med en virketid på inntil 10 år. Regelverket for nasjonale tjenester innebærer å kunne opprette, endre og avvikle nasjonale tjenester, og det blir stilt krav til oppgaver og rapportering fra de nasjonale tjenestene. Det er de regionale helseforetakene som søker Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette nye nasjonale tjenester i spesialisthelse-tjenesten. Det er et viktig prinsipp at spesialisthelsetjenesten selv vurderer hvor det er behov for å styrke kompetansen, og de regionale helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere nasjonale tjenester.
Innen fagområdet kvinnehelse ble det allerede i 2006 etablert en Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus. Tjenesten ble i 2020 omorganisert fra en nasjonal kompetansetjeneste til et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ved samme helseforetak. Senteret skal også ivareta kunnskapsformidling om kvinnehelse. Finansieringen på rundt 15 millioner kroner til dette senteret er videreført.
Når det gjelder det omtalte forslaget som er reist i Bergen om et nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse i Bergen, så ligger dette innenfor Bergen kommune sitt ansvar å håndtere. I arbeidet kan det samtidig være hensiktsmessig å se hen til de oppgaver som i dag ligger i Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Regjeringen er opptatt av å gi kvinnehelse et kunnskapsløft og er glade for at vi nå får etablert en digital kvinnehelseportal ved det nasjonale senteret for kvinnehelseforskning og dermed en betydelig styrking av senteret. Jeg ser fram til å presentere strategien så snart den er klar.