Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2594 (2023-2024)
Innlevert: 21.08.2024
Sendt: 22.08.2024
Besvart: 27.08.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Har statsråden noen tanker knyttet til at man fortsatt ikke har fått noen avklaringer om hvem som skal ha ansvaret for de prehospitale tjenestene for Asker og Bærum?

Begrunnelse

Høsten 2008 vedtok styret i Helse Sør-Øst omfattende endringer i sykehusstrukturen. Dette innebar blant annet at Vestre Viken HF ble stiftet 30.mars 2009, og det nye helseforetaket overtok formelt ansvaret for funksjonene i sykehusområdet 1. juli samme år. I forbindelse med dette ble det også besluttet at ambulansetjenesten i Asker og Bærum midlertidig skulle ligge under OUS. Men, det lå samtidig til grunn at man skulle igangsette en prosess for å bestemme hvor de prehospitale tjenestene skulle være i fremtiden.
Så vidt jeg er kjent med har dette arbeidet vært startet opp ved flere anledninger, for deretter å bli stilt i bero. Ja, det arbeides visstnok fortsatt med denne problemstillingen - men det er fremdeles ikke kommet noen anbefalinger om hva som skal skje videre rundt de prehospitale tjenestene i Asker og Bærum.
Jeg har forståelse for at flere mener at det bør komme en avklaring rundt disse forholdene, og ser samtidig at det kan være utfordrende at de prehospitale tjenestene i deler av ett foretaks sykehusområde organiseres, og styres av et annet foretak. Blant annet kan dette dreie seg om problemstillinger knyttet til den delen av tjenesten som handler om å forflytte pasienter mellom sykehusene, mens transporten utføres av et annet helseforetak som kanskje har både andre behov, og ønsker å gjøre andre prioriteringer. Dette igjen kan bidra til utfordringer for sykehusenes drift og transport av pasientene i det foretaket som ikke har noen mulighet til å prioritere de totale prehospitale tjenestene i sitt eget foretak.
Samtidig registreres det at det nå også stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på ambulansetjenesten i OUS, hvor flere internt mener at tjenesten er for dårlig bemannet og at man ikke er godt nok rustet dersom en omfattende krisesituasjon skulle oppstå.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har forelagt spørsmålet for Helse Sør-Øst RHF. De viser i sitt svar til at Oslo universitetssykehus HF driver både Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansetjenesten for Asker og Bærum (som er en del av Vestre Viken HF). Oslo universitetssykehus HF driver også tilsvarende tjenester for Akershus universitetssykehus HF og delvis for Sykehuset Østfold HF.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at Vestre Viken HF har bedt om at AMK og ambulanser i Asker og Bærum blir overført til dem for at helseforetaket skal ha et mer helhetlig tilbud innen deres eget område. Det vil gi en bedre utnyttelse av ressursene for Vestre Viken HF ved at de disponerer de samlede transportressursene og kan planlegge for dette. Samtidig har dette konsekvenser blant annet for akuttberedskap, for dagens samarbeid mellom nødetater og for regionens samlede ressursbruk.
Som representanten Hoksrud påpeker, ble saken utredet også i 2011 uten at man fant grunnlag for å gjøre endringer.
Helse Sør-Øst RHF har nå et pågående prosjekt for mer overordnet å vurdere videre utvikling av prehospitale tjenester. Innen rammen av dette vurderes også problemstillingen knyttet til ambulansetjeneste og AMK i Aker og Bærum. Problemstillingen er altså hvem som skal eie ambulansestasjonene i Asker og Bærum og hvem som skal drive AMK. Det blir en avveiing mellom Vestre Viken HF sitt ønske om å ha samlet ansvar for sitt område og det faktum at Oslo universitetssykehus HF i dag leverer gode og effektive tjenester i hele Stor-Oslo, inkludert beredskapssamarbeid med de andre nødetatene.
Helse Sør-Øst RHF viser til at det er særlige problemstillinger knyttet til å flytte grensen mellom helseforetak innen AMK og ambulansetjeneste. Dette knytter seg til responstider (alltid bruke nærmeste bil når det haster mest), etterfylling av beredskap (når en bil disponeres akutt må andre omrokeres for å opprettholde beredskap) og mottak av nødanrop (anrop fanges av nærmeste mobilmast og rutes til nærmeste AMK). Det er erfaringer med at antall feilrutinger øker i tettbygde strøk. Denne logistikken kompliseres alltid på grensen mellom foretak og derfor legger man helst grenser i områder med lavere befolkningstetthet.
Prosjektarbeidet i Helse Sør-Øst utføres i samarbeid med berørte helseforetak. Etter diskusjon med kommunene og påfølgende høring, vil det bli lagt fram sak for styret i Helse Sør-Øst RHF for avgjørelse.