Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Guri Melby (V): På hvilken måte sikrer statsråden at ikke lokale skoleeiere reduserer sine lokale budsjetter som følge av den statlige ekstrabevillingen til lærebøker og at midlene kommer skolelevene til gode?

Begrunnelse

Tilgang på oppdaterte læremidler er en utfordring i skolen. Regjeringen har til dels forsøkt å møte denne med å bevilge mer penger til fysiske læremidler. Tallene for innkjøp på lærebøker for 31.07.24 kommet. Nedgang er på 13,7 pst . Spørsmålsstiller er bekymret for at økte bevillinger alene ikke vil tette etterslepet på utdaterte læremidler i skolen. Samt at nedgangen i innkjøp er et tegn på at det ikke kjøpes inn nok bøker.
Forlagsomsetningen i denne perioden indikerer at lokale skoleeiere reduserte sine ordinære bevilgninger som følge av den statlige ekstrabevilgningen, heller enn å øke det totale skolebokbudsjettet. Omsetningen for papirbaserte læremidler til grunnskolen hadde en nedgang på 100 millioner kroner (20 prosent) i 2023, sammenlignet med året før – til tross for ekstrabevilgningen. I år er det bevilget 300 millioner i revidert statsbudsjett, men bestillingene nå er på 205 millioner.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Etter mange år med digitalisering trenger elevene bedre balanse mellom skjerm og bok, og da må det satses mer på trykte lærebøker. Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det er et kommunalt ansvar å finansiere dette, men for mange kommuner har nedprioritert fysiske bøker i sine innkjøp av læremidler. Det er en utvikling regjeringen vil snu, og derfor har vi siden juni i fjor fått vedtatt 415 millioner kroner i ekstraordinær støtte til kommunenes innkjøp av trykte lærebøker. Utdanningsdirektoratet har våren 2024 gjennomført stikkprøvekontroll av ca. 10% av tilskuddsmottakerne (35 kommuner) rundt bruken av tilskuddsmidlene tildelt til innkjøp av trykte læremidler i 2023. En tilsvarende stikkprøvekontroll er planlagt våren 2025, for tilskuddsmidlene som er tildelt i 2024.
Tilskuddet til kommunen er øremerket og jeg forventer at de bruker disse midlene i tillegg til – og ikke i stedet for – det de selv hadde planlagt å bruke på lærebøker. Vi har imidlertid ikke tall for kommunenes planlagte bruk av ordinære midler til dette formålet. Flere undersøkelser viser at norske barn har fallende ferdigheter, blant annet i lesing. Forskning viser at skjerm egner seg dårligere enn fysiske bøker til lesing av lengre tekster. Vi må snu utviklingen vi har sett etter digitaliseringen av norsk skole, med en stadig større andel elever som ikke kan lese godt nok. Det er et ansvar kommunene og skolene må ta på alvor. I tråd med prinsippene om lokalt selvstyre, har jeg tillit til at det er kommunene som best vurderer behovene lokalt, men det er også viktig at innbyggerne gir sine lokale folkevalgte tilbakemeldinger, hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole.
Jeg er kjent med omsetningstallene representanten viser til i spørsmålet. Disse tallene viser tydelig hvor viktige disse ekstrabevilgningene i statsbudsjettet er. Midlene som ble gitt i år, ble utbetalt til kommunene rett over sommeren. Så jeg forventer dermed at omsetningstallene vil øke betraktelig som følge av det.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar