Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2706 (2023-2024)
Innlevert: 05.09.2024
Sendt: 05.09.2024
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart på vegne av: Kunnskapsministeren
Besvart: 11.09.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Vil statsråden se på muligheten for at skolene selv kan vurdere elevens kompetanse ved opptak, slik de har anledning til å gjøre for elever under 25 år?

Begrunnelse

Inspektør Birgit Bjørnsgard Bergsangard på Hjerleid Handverksskole beskriver utfordringene rundt realkompetansevurdering slik:
Opptak til private videregående skoler har, i motsetning til ved opptak til offentlige videregående skoler, et krav om at elever over 25 år har gjennomført en realkompetansevurdering før opptak. I privatskoleloven står det at «heimfylket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han eller ho kan takast inn som elev ved ein vidaregåande skole».
Viken fylkeskommune bad i 2023 statsforvalteren om en uttalelse og fikk til svar at det er hjemfylkets ansvar å fatte vedtak om realkompetansevurdering ifølge UDIRs mal og retningslinjer.
Privatskolene, får likevel henvendelse fra fylkeskommunene sine opplæringskontor om at de ikke har fagkompetanse til å gjennomføre vurderingene.
Vi opplever også at UDIR ikke godkjenner RKV-dokumentet fylkeskommunen utsteder, med begrunnelse i at de ikke viser en tilstrekkelig nøye gjennomgang av elevens fulle kompetanse. Denne underkjennelsen av dokumenter utstedt av fylkeskommunen kommer flere uker etter at eleven har begynt ved skolen.
Dette gjør at det i praksis blir svært vanskelig å ta inn elever over 25 år. Dette er ofte elever som befinner seg i NAV systemet eller av andre grunner har behov for en ny start. At denne oppstarten skal måtte utsettes ett eller flere skoleår fordi det både er vanskelig og tar lang tid å få gjennomført en realkompetansevurdering, fremstår ikke som hensiktsmessig. Dette rammer motiverte voksne elever som ønsker å kvalifisere seg for et håndverk.
Det er også vanskelig for skoler, at finansiering er avhengig av om hva UDIR (Molde) i ettertid vil godkjenne dokumentasjonen som kommer fra opplæringskontorene i fylkene.
I forbindelse med fullføringsreformen, åpnes det for at flere skal få muligheten til å gå videregående skole på nytt. Dette vil øke trykket på gjennomføring av realkompetansevurderinger. Det hele kan løses ved at skolene selv vurderer elevens kompetanse ved opptak, slik de har anledning til å gjøre for elever under 25 år. Det er vanskelig å se hvorfor skoler ikke kan gjøre en slik vurderingen av en 26 åring på lik linje.
(Beskrivelsen er noe forkortet)

Oddmund Hoel (Sp)

Svar

Oddmund Hoel: Spørsmålet er stilet til forsknings- og høyere utdanningsministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd på dette feltet.
Voksne søkere til private skoler skal tas inn på bakgrunn av en realkompetansevurdering. Kravet om realkompetansevurdering er i utgangspunktet begrunnet med hensynet til den voksne eleven. Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet. Gjennom vurderingen kan den voksne få dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger.
Formålet med realkompetansevurderingen, som tar utgangspunkt i ønsket sluttkompetanse for eleven, er å finne ut av hva den voksne kan, og dokumentere dette. Vurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir.
Det følger av opplæringsloven § 28-2 at fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle retten til realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne. Etter privatskoleloven § 3-1 er det elevens hjemfylke som skal vurdere den voksnes realkompetanse før han eller hun kan tas inn som elev ved en videregående skole. Bestemmelsen om at det er den voksnes hjemfylke som skal foreta denne vurderingen, ble videreført ved de endringene som ble foretatt i privatskoleloven i forbindelse med ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august i år. Jeg legger til grunn at fylkeskommunene oppfyller sitt lovfestede ansvar for realkompetansevurdering i videregående opplæring.
Jeg er opptatt av voksnes muligheter for læring, og viser i denne sammenheng til en rekke nye regler om forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne i ny opplæringslov. Private skoler blir ikke godkjent for å tilby opplæring særlig organisert for voksne, men skolene kan ta inn voksne med rett til videregående opplæring. Voksne elever i private videregående skoler følger opplæringen i hele fag, på samme måten som ungdom. Elever som etter realkompetansevurdering ikke følger alle fag, regnes som deltidselever og skolen får et avkortet tilskudd for disse.
Det er de private videregående skolene selv som fatter vedtak om inntak til skolen, og det er skolens ansvar å ta inn elever i henhold til den dokumentasjonen som regelverket krever.
Begrunnelsen for at skolene selv kan vurdere kompetansen til søkere under 25 år, er at privatskoleloven åpner for at realkompetansevurdering kan erstattes av en vurdering av formalkompetanse for disse søkerne. Vurderingen av formalkompetanse skjer på grunnlag av dokumentasjon, og ikke en vurdering av den enkeltes realkompetanse. Årsaken til at det for søkere under 25 år er åpnet for at realkompetansevurdering kan erstattes av en vurdering av formalkompetanse, er at kompetansen til unge søkere i mange tilfeller bare vil bestå av fag som er bestått gjennom en standpunktvurdering eller eksamen fra tidligere videregående opplæring. For disse søkerne er det dermed lite å realkompetansevurdere utover formalkompetansen. De samme hensynene gjør seg ikke gjeldende for søkere over 25 år.
Med nye og utvidede rettigheter til opplæring for voksne i opplæringsloven – retten til å fullføre videregående og retten til å ta et fagbrev for de som har studiekompetanse eller et fagbrev fra tidligere – har jeg håp om at flere voksne vil søke videregående opplæring, eller komme tilbake til videregående opplæring som de tidligere har avbrutt. Realkompetansevurdering blir dermed av enda større betydning enn i dag for å kunne gi en god og tilpasset opplæring som bygger videre på det den enkelte voksne kan fra tidligere. Jeg ser behov for god veiledning om realkompetansevurdering av voksne søkere til både offentlige og private videregående skoler. Jeg har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å oppdatere de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering for voksne i tråd med den nye opplæringsloven. Samtidig har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt rammeverk, samt øvrige tiltak for kvalitetssikring og profesjonalisering. Målet er en mer enhetlig og effektiv ordning.