Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Kan statsråden gi en status for de ulike tiltakene i Nasjonal strategi for kunstig intelligens, fremlagt av Solberg-regjeringen, herunder en oversikt over hvordan regjeringen planlegger å følge opp tiltakene videre?

Begrunnelse

Regjeringen Solberg presenterte i januar 2020 en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Strategien inneholdt 51 tiltak som bes om en status på.

Svar

Karianne O. Tung: Regjeringen mener at kunstig intelligens er en teknologi med potensial for å løse våre store samfunnsutfordringer, skape nye arbeidsplasser og forbedre offentlig sektor. Samtidig må vi sette nødvendige etiske, juridiske og organisatoriske rammer for bruken av den i samfunnet.
Flere av tiltakene i strategien representanten viser til, er fulgt opp. Etableringen av en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens i Datatilsynet har vært på plass en god stund, og mange prosjekter har vært gjennom sandkassen. Det ligger rapporter fra disse prosjektene på Datatilsynets sider, til allmenn nytte og læring for alle virksomheter som vil ta i bruk KI på en etisk og ansvarlig måte.
Digitaliseringsdirektoratet utviklet på oppdrag fra mitt departement nyttig veiledning om bruk av generativ kunstig intelligens (slik som ChatGPT). Helsedirektoratet har publisert helsesektorens regelbok for bruk av KI og flere etater har utarbeidet egne retningslinjer for dette.
Vi har satt av 1 milliard kroner over fem år for å styrke forskningen på KI. Over 120 virksomheter har meldt sin interesse for å sende søknad om etablering av 4-6 forskningssentre om KI. Sentrene vil være på plass i løpet av 2025 og gi oss nyttig kunnskap om teknologien, bruken av den og hvilke konsekvenser det vil ha for samfunnet.
Regjeringen satte ned en egen arbeidsgruppe som skulle se på behovet for regulering av KI i Norge. Gruppen leverte sin rapport i november i fjor og konkluderte med at innføringen av KI-forordningen fra EU vil dekke mye av reguleringsbehovet, slik at det foreløpig ikke er lagt opp til å innføre særegne KI-reguleringer i Norge.
Vi sikter på å innføre KI-forordningen så snart som mulig, for at Norge skal kunne begynne å håndheve den på lik linje med EU-landene, da fra sommeren 2026. På initiativ fra oss er Norge, sammen med øvrige EØS-land, allerede invitert til å delta som observatør i EUs styrende organ i den sammenheng - AI Board. Vi støtter også norsk deltakelse i standardiseringsarbeidet i EU som skal få fram standarder som skal brukes i håndhevingen av KI-forordningen, slik at våre interesser blir godt ivaretatt.
Vi har lagt fram forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon – Prop. 93 L, som bl.a. legger grunnlaget for regulering av datasentre i Norge. Datasentre vil bli en viktig del av vår nasjonale infrastruktur for datalagring og -behandling.
Stortinget behandlet Meld. St. 22 Data som ressurs i juni 2021. Vi følger opp relevante tiltak fra meldingen for å sikre tilgang til data som kan brukes til utvikling av KI.
Vi arbeider videre med å utvikle en nasjonal infrastruktur for KI, der brukere i offentlig og privat sektor vil kunne få tilgang til generelle språkmodeller som ivaretar våre språk og vår kultur.
Dette, og mye mer, vil vi omtale i den kommende nasjonale digitaliseringsstrategien, som skal legge grunnlaget for digitaliseringen, inkludert utvikling og bruk av KI, i Norge fram mot 2030. Strategien legges fram 26. september.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar