Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2781 (2023-2024)
Innlevert: 13.09.2024
Sendt: 13.09.2024
Besvart: 20.09.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at «Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren».
Hvordan mener helse- og omsorgsministeren dette følges opp når en 37 år gammel rusbehandlingsinstitusjon må legge ned og 35 ansatte mister jobben på grunn av det som fremstår som helt urealistiske krav fra Helse Sør-Øst?

Begrunnelse

10. september kom nyheten om at rusbehandlingsinstitusjonen Renåvangen må legge ned driften. De har fått beskjed av Helse Sør-Øst om at de er ute i den pågående anbudsrunden for TSB. Dette betyr at en rusbehandlingsinstitusjon som i flere tiår har gitt personer med rusavhengighet hjelp, støtte og muligheten til å leve gode liv nå må legges ned. Det ser ikke ut til at Renåvangen er ute av konkurransen på grunn av kvalitet eller økonomi. Begrunnelsen fra Helse Sør-Øst er at Renåvangen har svart nei på spørsmålet om bruk av tolk i alle sammenhenger. Renåvangen har begrunnet dette med at det er upraktisk å bruke tolk i terapeutiske og relasjonelle settinger siden dette vil være forstyrrende å gjøre det vanskelig å gi pasientene den oppfølgingen de har krav på.
Renåvangen er så langt det første offeret for Helse Sør-Østs rigide anbudskrav. Det legges nå opp til en strømlinjeforming av rusbehandlingsplasser hvor alle skal passe inn i Helse Sør-Østs skjema. Dette er dårlig nytt for dem med rusavhengighet. De er like mangfoldige som alle andre, og derfor trengs det et mangfoldig tilbud, inkludert terapeutiske tilbud som det Renåvangen har bygget opp.
Når Renåvangen legges ned, forsvinner ikke bare rusbehandlingsplasser, men et viktig kompetansemiljø i Rendalen kommune. Rusbehandlingsinstitusjoner som legges ned kan ikke bare vekkes til live når det blir behov for dem. Helse Sør-Øst driver en ensretting av ideell sektor som står i stor kontrast til regjeringens egne intensjoner om å støtte ideelle aktører og signalene fra det politiske flertallet på Stortinget.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Private ideelle rusbehandlingsinstitusjoner besitter verdifull kompetanse, er en ressurs for det offentlige helsesystemet og er med på å ivareta et mangfold i behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene skal fremme et godt samarbeid med ideelle leverandører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, til beste for pasientene.
Når det gjelder den konkrete saken har jeg innhentet en vurdering fra Helse Sør-Øst RHF som har ansvaret for den aktuelle anskaffelsen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Helse Sør-Øst RHF oppgir følgende:
Helse Sør-Øst RHF vurderer fortløpende hvordan de ideelle tjenesteleverandørenes avtaler kan økes i forbindelse med innkjøpsprosessen for den enkelte anskaffelse.
På bakgrunn av krav stilt i foretaksmøtet 15. januar 2019 om å øke bruk av private ideelle leverandører vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF en strategi og plan for dette (styresak 066-2019). I styresaken er det pekt på at prioritering av private ideelle leverandører er mest aktuelt innen fagområdene TSB og psykisk helsevern. På bakgrunn av den uklare rettstilstanden og ulik markedssituasjon innen de enkelte tjenesteområdene ba styret om at håndteringen av private ideelle leverandører skulle vurderes konkret i den enkelte anskaffelse.
For tiden skaper en dom fra Oslo tingrett som er anket, usikkerhet i rettstilstanden, noe som er vurdert å gi en høy prosessrisiko ved reservasjon av anskaffelser for ideelle tjenesteytere. Det er høy risiko for at en anskaffelse reservert for ideelle leverandører i et marked der det også finnes kommersielle tilbydere vil kunne bli møtt med rettslige skritt, eksempelvis begjæring om midlertidig forføyning. I så tilfelle er det risiko for at anskaffelsen blir stanset slik at Helse Sør-Øst RHF blir forsinket, og ikke får på plass et tilbud til pasientene tidsnok til at sørge for ansvaret kan oppfylles fortløpende.
For den pågående anskaffelsen innen TSB ble prosessrisikoen ved reservasjon for ideelle aktører vurdert som høy, blant annet på grunn av avvikling av godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg der det var flere kommersielle aktører. Helse Sør-Øst RHF vurderte på denne bakgrunn at det var sannsynlig med forsinkelse i anskaffelsen og tilhørende risiko for ikke å ha nye avtaler på plass til 01.01.2025 hvis man reserverte anskaffelsen for ideelle tjenesteytere.
Dagens erfaring er at tilbud hos helseforetak/sykehus supplert med tilbudet hos private leverandører bidrar til å gi et mangfoldig behandlingstilbud. Behovsvurderingen peker på at det er stor variasjon i målgruppen innen TSB. Det er derfor ønskelig med ulik innretning av behandlingstilbudet hos avtalepartene, der noen kan ha hovedvekt på poliklinisk behandling og korttids døgnbehandling, mens andre tilbyr langtids døgnbehandling. Det er samtidig, som i øvrig spesialisthelsetjeneste, viktig at mangfoldet ikke fører til uønsket variasjon og behandling som ikke er basert på forskning og erfaringsbasert kunnskap.
Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at føringene og de faglige kravene i konkurransedokumentene bidrar til at det også framover blir differensierte og kvalitativt gode behandlingstilbud.
Helse Sør-Øst RHF har gjennomført avklaringer og forhandlinger med Renåvangen blant annet for å avklare eventuelle uklarheter. Informasjon om avvisningen av Renåvangen er taushetsbelagt, jf. Offl §13 jf. Fvl §13.2. Helse Sør-Øst RHF kan ikke gå nærmere inn på grunnlag for avvisningen, se for øvrig svar på spørsmål 2761.
Avslutningsvis ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at krav stilt i foretaksmøtet 15. januar 2019 om å øke bruk av private ideelle leverandører, ligger fast.