Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til energiministeren

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Sauland Kraftverk blir ikke realisert. Hovedaksjonær i prosjektet er Skagerak Energi, der Statkraft eier ⅔.
Hvilke avkastningskrav gjelder for Statkrafts underselskaper i dette prosjektet, og kan statsråden garantere at regjeringens eierskapspolitikk og Statkrafts avkastningskrav ikke hindrer realisering av lønnsomme vannkraftprosjekter?

Svar

Cecilie Myrseth: Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022–2023), som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til.
For selskaper med statlig eierandel som opererer i konkurranse med andre (selskaper i kategori 1), som Statkraft, er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Videre fremgår det av statens prinsipper for god eierutøvelse at eventuelle hensyn som ikke er begrunnet ut fra statens mål som eier skal fremmes ved bruk av andre virkemidler enn statlig eierskap.
Det er styret og ledelsen som har ansvaret for driften av selskapet, herunder for vurderinger av konkrete investeringsbeslutninger og hvilke avkastningskrav selskapet benytter i den forbindelse. Det gjelder også for selskaper hvor Statkraft har eierskap.
Når staten vurderer måloppnåelse for de selskapene staten er eier i, jf. at statens mål for selskapene i kategori 1 er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, vurderes normalt oppnådd totalavkastning opp mot et beregnet avkastningskrav, sammenlignbare selskaper og eventuelle referanseindekser.
Som et ledd i dette formidler staten som eier langsiktige avkastningskrav til selskapene i kategori 1, som Statkraft. Langsiktige avkastningskrav gjelder i utgangspunktet for en periode på opptil fem år, og skal bidra til forutsigbarhet for selskapene. Ved beregning av avkastningskravene brukes anerkjente metoder, blant annet med utgangspunkt i finansiell teori. Avkastningskravene staten formidler reflekterer hvilken avkastning en investor kan forvente å få på en investering med samme relevante risikoprofil, og er således ikke et krav til selskapene, men en forventet referanseavkastning.
Det langsiktige avkastningskravet som formidles til selskapene gjelder for hele selskapets virksomhet og ikke for enkeltområder eller for enkeltinvesteringer, og må ikke blandes med de avkastningskravene som selskapene selv benytter i forbindelse med konkrete investeringer og som hører inn under selskapenes ansvar.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til energiministeren

Spørsmål

Svar