Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til energiministeren

Dokument nr. 15:2898 (2023-2024)
Innlevert: 23.09.2024
Sendt: 24.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): «Ut fra en samlet vurdering anbefaler vi at det er rom for utbetaling av inntil 1 200 mill. kroner til underliggende nettselskaper i Q4-2024», skriver Statnett i et brev til Reguleringsmyndigheten for Energi, som Energiteknikk har sett. Slik jeg oppfatter den midlertidige forskriften vil den ikke veie opp for at NO2 har hatt varig høyere strømpris og der mest flaskehalsinntekter oppstår de siste tre årene.
Hvordan vil fordelingen av disse 1 200 mill. kroner være og vil statsråden sørge for at det er NO2 som blir tilgodesett?

Begrunnelse

For forbruker er det summen av strømpris og nettleie som er avgjørende. Selv om økt strømpris medfører noe økt nett-tap så er det en liten del av totalen. De siste tre årene har NO2 hatt en betydelig høyere strømpris enn f.eks. NO1 og NO5, og spesielt i sommerhalvåret mai-oktober. Det er et paradoks hvis kundene i NO2 skal måtte betale høyest strømpris i landet og at flaskehalsinntekter skapt der skal brukes til å senke nettleien i andre deler av landet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært svært viktig for regjeringen å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger for folk og bedrifter. Derfor sørget vi for at det høsten 2022 ble fastsatt en midlertidig forskrift som åpnet for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfelle, og at det er kundene som opplever de høyeste kraftprisene som blir tilgodesett.
Når kraftprisene er høye, medfører dette at nettselskapene må kjøpe inn dyr kraft til å dekke inn nettap til spottpris (områdepris) i sine områder. Økte nettapskostnader veltes over på kundene gjennom økt nettleie, og dette bidrar til ytterligere økte kostnader i områder med høye kraftpriser.
I tråd med ordningen skal Statnett fremlegge et forslag for RME om hvor store flaskehalsinntekter som kan utbetales til underliggende nett i ulike perioder (kvartaler). Forslaget Statnett fremlegger skal baseres på Statnetts forskriftsfestede plikt til å styre mer-/mindreinntekt mot null ved beregning av tariffene, og skal begrenses til Statnetts merinntekt.
Hvorvidt Statnett skal overføre et beløp gjennom ordningen til underliggende nett, og fordelingen av denne utbetalingen mellom nettselskapene, vedtas av RME. I sin beslutning tar RME utgangspunkt i nettapsvolumet og kraftprisen for hvert nettselskap for beregningsperioden. Kraftprisen baserer seg på de faktiske områdeprisene. RME tar utgangspunkt i en terskelpris på 35 øre per kWh for når nettselskapene mottar utbetaling. De nettselskapene som har en kraftpris som overstiger terskelprisen mottar en utbetaling tilsvarende nettselskapets nettapsvolum, multiplisert med differansen mellom selskapets kraftpris og terskelpris. Det har ikke vært utbetalinger fra ordningen hittil i 2024 og nettapet for hele 2024 vil derfor inngå i beregningene.
Ordningen er således ikke knyttet til prisforskjellene mellom prisområder, men prisnivået i de enkelte prisområdene, slik at det er nettselskapene i områder med de høyeste kraftprisene som blir kompensert. Dette gjør ordningen treffsikker, ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får de største overføringene fra ordningen.
Utbetaling gjennom ordningen for fjerde kvartal 2024 og hvordan denne fordeles blir først kjent når RME fatter sitt vedtak. RME har opplyst at de vil vedta utbetaling av flaskehalsinntekter for fjerde kvartal fra Statnett til underliggende nettselskaper sent i november.